Gjemsø Kloster

Klosteret, eller Storeklosteret, som det gjerne kaltes, lå vakkert til og hadde god utsikt over den nedre bydel. Det var byens eneste egentlige herresete, og den cappelenske familie inntok i en lang årrekke en ledende stilling såvel i forretningslivet som i det kulturelle og selskapelige liv. Her residerte fru Benedicte Cappelen, f. Cappelen, enke efter Hans Blom Cappelen (1803‑46) som var sønn av Eidsvollsmannen Didr. v. Cappelen (1761‑1828). Efter Hans Cappelens død i 1846 kaltes firmaet «Hans Cappelens Enke». Hans Cappelen og frues barn var: 1) Benedicte (1827‑39), 2) Marie (1832‑1913), g. m. Fritz Trampe Flood (1826-­1913), 3) Didrikke (1834‑80), g. m. J. Chr. Borchsenius (1832‑76), 4) Didrik (1836-­1914), g. m. Benedicte Marie Wessel (1837-1904), 5) Ulrik Fredrik (1840‑66), 6) Hans Blom (1842‑1924), g. m. Anna Margaretha Schiøtt (1859‑1929) .

Enkefru Cappelen fortsatte husets rike tradisjoner og førte et stort og overordentlig gjestfritt hus, ikke alene for byens folk, men alltid når byen hadde besøk av fyrstelige personer eller andre notable reisende, var disse gjester på Klosteret, hvor de blev mottatt på den festligste måte. Efter enkens død i 1881 overtok den eldste sønn Didrik alle husets forpliktelser (han hadde siden sitt giftermål 1860 bodd på Lilleklosteret, som senere blev overtatt av broren Hans), og representerte slekten og byen på en utmerket måte.

Selve hovedbygningen var overmåte vakker og herskapelig innrettet, som det vil sees av planen. Foruten uthusbygningene var der to portstuer, som nu står ved inngangen til Brekkeparken.

Til eiendommen hørte store parklignende haveanlegg på begge sider av gaten.

Didrik Cappelen var byens grand seigneur, en livlig ånd med mange interesser, full av initiativ. Hans interesser spente over snart sagt alt mulig, fra tømmerfløtning, skibsrederi («Tichborne», «Orton» og «Castro») og skog til telefonanlegg, opdagelsesreiser og politikk. Han fulgte med i alt som foregikk i tiden, og hadde et varmt hjertelag for sine medmennesker. Det var mange trengende av slekt eller venner som kunde takke ham for uventet tilsendt slaktemat eller ved, det gledet ham å gi, og det uten noen slags nedlatenhet, for han var en meget folkelig anlagt mann. Det fortelles en karakteristisk historie om ham som jeg vil nevne. Engang gikk han over sagbrukstomten hvor han møtte en fattig arbeidsmann som plukket op fliseved i en sekk, hvilket ikke egentlig var tillatt. Mannen blev da også redd da han så selve chefen komme, men godseieren bare sa smilende: Ta det du behøver, men si det bare ikke til formann Sustad.

Broren Hans var også en mann som har satt dype merker i byens kulturelle og økonomiske liv. Han tok initiativet til oprettelsen av Skiens tekniske aftenskole, og likeledes gikk han i spissen for oprettelsen av Skiensfjordens Kreditbank. Han var en fin og nobel personlighet og førte et gjestfritt hus på Lilleklosteret. Han blev siden chef i Skien og Oplands Privatbank, som han selv hadde oprettet.

Didrik Cappelens barn er: 1) Marie, f. 1861, g. m. konsul Carl Thorvald Schiøtt, bror av fru Hans Cappelen (1850‑1914), 3 barn. 2) Benedicte, f. 1863. 3) Berenthine, f. 1865. 4) Ulrikke (1869-1913), g. m. advokat Ulrik C. Flood, f. 1867, 3 barn. 5) Hans (f. 1871), overrettssakfører og direktør, Bergen, g. m. Gyda v. d. Lippe, f. 1878, 3 barn. 6) Didrik, f. 1873, advokat i Skien, g. m. Antoinette v. d. Lippe, f. 1876, d. 1934, 5 barn.

Hans og Margaretha Cappelens barn er: 1) Hans Blom, overrettssakfører, Hamar, f. 1879, g. m. Margrethe Zeier, f. 1879. 5 barn. 2) Thorvald, f. 1880, g. m. Astrid Normann f. 1881, død, (bor i Amerika), 4 barn. 3) Ulrik, forretningsmann i Paris, f. 1882, g. m. Germaine Delayeter. 4) Benedicte, f. 1883, g. m. Henry Melhuus, f. 1867, ekteskapet opløst. 5) Fredrik, f. 1891, g. m. Benedicte Wessel, f. 1900, bor i Sverige, 2 barn.

Firmaet Hans Cappelens Enke hadde lenge lidd under slette konjunkturer og vanskelige forhold. Eiendommen forblev i familiens eie til 1898, da den gikk over til et aksjeselskap. Imidlertid var hovedgården som før nevnt 18. november 1885 blitt herjet av brand, og den blev ikke bygd op igjen. Hermed er et viktig avsnitt i byens historie avsluttet, det er som om det ikke er blitt sten tilbake på sten av det praktfulle gods, og nye krefter stormer frem. Men herom senere.

D. Cappelen bodde efter branden i mange år i Lagaardgården, mens broren bodde på Lilleklosteret like til sin død.

(Om kontorpersonalet, se under kapitlet Klosterhaugene).