KVERNDALEN

Folk som har kjent det gamle Skien, vil visselig være på det rene med at et av byens mest egenartede strøk var Kverndalen. Skiens-livet har ganske visst artet sig mere originalt og upåvirket i denne bydel enn noe annet sted, jeg tror ennog Hjellen og Pustervika ikke undtatt. Ja, befolkningen i Kverndalen hadde nesten så å si sin egen dialekt, et slags potensert og overdreven Skiens-klang i målet, som hadde et eget sangaktig preg.

Med Kverndalen mentes gaten fra foten av Frognerveien og ned til Blommegården (Chr. H. Bloms store eiendom) øverst i Prinsens gate. Den hadde sitt navn efter den barkemølle som lå øverst i dalen og hørte til garver Joh. N. Hansens garveri. Møllen fikk vann fra Langdammen, vest for generalmajor, tollkasserer Beichmanns (nu brukseier H. C. Hansens arvingers) hus i Brekkeby. Demningen sees ennu til dels mellem Schweigaards gate og Baggers gate. Avløpet fra dette vannbasseng var det som lengere nede i byen benevntes med det mindre parlamentariske navn Lortebekk. Kvarteret nedenfor Pustervika og den gamle «kjærgaard» bar også navn efter denne ikke helt krystallklare strøm.

Når de slapp dammen ved Langdammen og møllehjulet blev satt i gang, så kan det vel hende det blev liv blandt oss barn. Det 1ød slik en festlig dur derinnefra, og vi hadde fornemmelsen av at nu var Kverndalen egentlig byens sentrum, dens bankende hjerte. Våre hjerter banket iallfall av henrykkelse. Jeg skylder å oplyse at jeg selv er «kverndøl» og bodde øverst i Kverndalen det meste av min barndomstid.

Bebyggelsen strakte sig nedover langs en nokså smal gate vest for bekken, nogen meter hevet over dennes nivå. Gaten var såvidt undabakk at vi kunde «renne» (ake) der, og jeg har så mangen gang vært med på å ake i ett, helt oppe fra Frogneralleen og ned i Fiskerslepet, på våre gamle gode «rundskonninger». Ja det gikk; «halv vei!» Redde blev vi nok, når politimester Garben plutselig viste sig, ja da var det å smutte inn i en eller annen port, til all fare var over. Hans efterfølger Bøgh fra 1882 var mere eftergivende og forståelsesfull, og det hendte ennog at vi av ham fikk lov til å renne en gang til, men «så ikke mere!»

Det øverste hus i Kverndalen var farver N. Sørensens, nr. 33. Denne eiendom er 1843 utskilt fra Amalie Bärnholdts store tomtearealer, den såkalte Lihauge, hvorav hun dessuten i 1839 solgte 1034 mål til Chr. H. Blom, som ved gavebrev av 1840 overdrog stykket til Skiens kommune til begravelsesplass, og det er kirkegården ”Gravlund” på Li. Det var farver J. N. Nærum som kjøpte eiendommen og i 1872 solgte den til farver N. Sørensen, idet han selv flyttet ut til ”Haven”. Huset ligger der jo ennu, men i redusert skikkelse og tilhører kommunen. Før var det et ganske anselig kompleks, rued fløier, svalganger, uthusbygninger, fjøs, stall og låve, samt farveri i egen bygning. Det kunde nok hende at jeg er særlig godt kjent her, for vi bodde der ovenpå i hele 17 år.

Hvad den ovennevnte ”Lihauge” angår, kan det her bemerkes at eiendommen foruten til farver Sørensens eiendom blev utparsellert således: Fra Amalie Bärnholdt 1843 skjøte til Simon Jynge, 1875 fra sistnevnte til A. Borchgrevink, R. Arnold og Joh. N. Hansen på den del av denne eiendom Nordre Brekke som kaltes Nordjordet, d. v. s. Brekkeby, som igjen utparsellertes bl. a. til Skiens nye latinskole, nr. 92, doktor A. C. Backer, nr. 33 b & 51 b, overlærer Broch, rir. 57 (senere sakfører G. M. Larsen) og generalmajor, tollkasserer Beichmann.

Sakfører G. M. Larsen var gift med Caspara Torstenson. Av deres barn kan nevnes: Esther, g. m. major Carsten Bruun; Berna, g. m. major Aage St. Castberg; Christoffer Ferslew, byfogd i Ålesund; Caspara, bosatt i Skien.

På den andre siden av gaten bygde vognmann Isak Larsen, som tidligere hadde vært kusk på Frogner hos Blom, et stort hus, som står uforandret der ennu. Her bodde adjunkt Lødrup inntil han fikk ferdigbygget sitt hus i Brekkeby (bokholder Kopstads nuværende hus). Tomten til huset utskiltes fra nr. 62 (Nordre Brekke). Syd for Larsens husbygninger lå det såkalte Isak Larsens jorde, som i min barndom var det herligste skiterreng (nu Landmannstorvet, og bebyggelsen nord for dette). På høiden ligger ennu sakfører Vauverts villalignende eiendom, som senere har vært på flere hender.

På den andre siden av bekken lå garver Hansens lave enetasjes hus på hjørnet av Lihullet. Det hadde nr. 217 & 218, og Hansen overtok det i 1855 efter sin far- Bertel Hansen Schrøder. Huset er nu rasert, mens det murhus som inneholdt garveriet, om enn i noe forandret skikkelse, står der ennu. Garver Johan Nic. Hansen var en høit ansett borger av byen. Blandt hans barn kan nevnes Bertel Schrøder, en ledende mann på mange praktiske områder, han laget ski, skosmørelse, stelte som foregangsmann med telefon, kinematograf etc. og var i det hele en meget nyttig mann for byen. Broderen Kristian, som døde ung, var en av de første i byen som red på høi velociped, og det med megen virtuositet, yngste sønn er modehandler Jens Schrøder i Oslo. Av døtrene kan nevnes Nanna, g. m. disponent på Lundetangens bryggeri Alfr. Gundersen. Fru Nanna Gundersen har senere gjort sig bemerket som en av de første kvinner i bystyret, og sterkt sosialt interessert. Gundersens datter Rakel er gift med konsul Ferd. Bertelsen.

De fire håndverkere som bodde her som naboer, Sørensen, Larsen, Hansen og snekker Lars Kristensen, hvis hus ennu ligger der på østsiden av bekken, var alle i sin tid medlemmer av Skiens bystyre.

Vi skal i det følgende se litt på alle husene fra Lihullet av og nedover, først på vestsiden av gaten. Det første er salmaker Ole Olsens nokså store eiendom på hjørnet, nr. 213-216. Olsen var en gammel, vever, hvithåret hedersmann, som i eldre tid tillike hadde drevet slakteri. En sønn av ham var den for omtalte garver Mathias Olsen, og en datter blev gift med skibsreder Usterud i Kristiansand, en annen datter med bror av denne Usterud som var skipper, og i 1868 lot opføre den like nedenfor Olsens liggende gård, nr. 213b-216b, som i 1882 blev kjøpt av kjøpmann M. O. Melsom. Begge de to her nevnte gårder brente av en natt i 1882, altså nogen år før den store brand, og blev derefter opført i sin nuværende skikkelse.

Efter Melsoms kom et lite enetasjes hus på en høi kjellermur, nr. 274. Det eides av styrmann Olaves Halvorsen, som solgte det til rørlegger Amundsen. Denne var den første autoriserte rørlegger i Skien, og begynte sin forretning efterat byen i 1860-årene hadde fått sitt vannverk. Nedenfor Amundsens hus lå et snurrig skrammel av et hus, som i almindelighet kaltes Haukelihuset, nr. 211. Dette var den øverste eiendom som gikk til kost ved branden i 1886, idet Amundsens visstnok blev revet før branden; jeg synes å erindre at det lå en åpen tomt nedenfor Melsom. Haukelihuset var i to stokkverk, og eides av Andreas Huset, eller Henseiden, som man kalte ham. Han var telemarking og var kommet til byen for å drive med arbeidskjøring. Hele første etasje var innrettet til stall, mens han selv bodde ovenpå, hvor der efter øienvidners beretninger så nokså underlig ut, med sengekøier langs veggene og en blanding av by- og bonde ”kultur”.

Nedenfor Haukelihuset lå tobakksspinner Jacob Rasmussens hus i to etasjer ut mot gaten, nr. 209. Ovenpå hos ham bodde i sin tid stentrykker Steen. Jacob Rasmussen må ha tjent sig op og være blitt en velstående mann. Oprinnelig hadde han spinneriet i første etasje av hovedgården, men siden kjøpte han hus med tilhørende frukthave av Anne Svads, eller «Svassa> som hun kaltes, oppe i bakken mot Bankplassen, og innrettet spinneriet deroppe. Den nevnte Anne Svads drev her bondehotell, med øldrikk og svir. Det var mest slemdøler som tok inn her, og Svassa har nok sett sitt snitt til å stelle godt med dem, for de kom stadig igjen.

Eiendommen blev imidlertid solgt til kjøpmann Joachim Olsen, som rev skramlet ned og bygget en meget pen villalignende gård til privatbolig for sig selv, i halvannen etasje. Begge de sistnevnte hus, nr. 209 og 211, blev i 1873 overtatt av Joachim Olsen.

Det neste hus tilhørte en lignende størrelse som Svassa. Hun var kjent under navnet «Rutta», en enke hvis egentlige navn ingen kjente. Hun kaltes også «Prossa», og mange mente hun var kommet av storfolk, muligens familien Preuss. Huset var en meget liten grå, uanselig hytte, hvor det neppe har vært særlig propert. Det fortelles således at en ung mann som hørte til der, visstnok hennes sønn, hadde skurv og blev sendt på sykehuset for å «danse (springe) bekhetta». Dette var nu ellers ikke noen sjelden foreteelse blandt befolkningen i slike kvarterer. Man vil forstå at denne del av Kverndalen i eldre tid ikke egentlig kunde henregnes til byens aristokratiske strøk. Ruttas hus blev også kjøpt av Jacob Rasmussen, men det blev revet lang tid før branden.

Nedenfor Ruttas hus lå skipper Holst's 1-etasjes hus, nr. 208. Holst reiste til Amerika i 60-årene, og huset kjøptes da av Isak Olsen. Denne, som på den tid kom ned fra Fossum sammen med den ovennevnte Lars Kristensen, drev her snekkeri, i begynnelsen sammen med Kristensen. Men senere bygde denne, som vi har hørt, sitt eget hus rett overfor barkemøllen. Isak Olsen var en driftig mann, vi kommer tilbake til ham siden. Holst's hus utmerket sig ved en høi trapp, som gikk rett op fra gaten midt inn i huset. Denne trapp hadde rekkverk, og det fortelles at en av byens mange originaler, Levorsen. i et anfall av sinnssykdom rev 1øs et av disse rekkverk og får nedover i byen og slo ut vindusruter, således både hos Rasmus Larsen og I. H. Halvorsen. Dette var i slutten av 60-årene.

Dernest kom et ubebygget stykke, med høi mur mot gaten. Over dette stykke så man fra gaten op mot Isak Olsens høie gavl mot smauget. Jordstykket tilhørte J. S. Ording, som brukte det til poteter ete. Nedenfor kommer så J. S. Ordings hus, som var nokså langt med høi trapp ned til den trange gate.

Denne gård, som var J. S. Ordings Privatbolig, hadde numrene 195, 198 og 206. Den kjøptes i 1819 av Jacob Jensen Frogner, gikk 1846 fra dennes enke Marthe Marie til gartner Carl Chr. Marius Coch, 1847 Hans Christopher Antonius Christophersen, 1853 byfogd G. Pettersen (Sarpsborg), 1853 Chr. Holm, og endelig i 1856 til J. S. Ording. Efter branden blev tomten kjøpt av Skiens kommune.

Nedenfor Ordings hus lå Hans Houens vakre gård, som vi har omtalt før.

Her fortjener det ovenfor nevnte smaug en særlig omtale. Dets offisielle navn var Kobbersmauget, men det kaltes gjerne rett og slett ”smauget” . Dette stod i så nær tilknytning til Kverndalen at det sognet til denne, og maatte nærmest regnes som en del av den. Det begynte mellem Ordings og Houens eiendommer, og gikk i vinkler op til Bankplassen. Sammen med Listredet (Liholle') og Kverndalsgaten omsluttet det et temmelig stort, ytterst uregelmessig kvartal med store ubebyggede tomter og haver i midten. Går vi opover smauget, støter vi på venstre hånd like ved Ordings hus på Anne-Lises lille hus, nr. 196. Hun levde av å bake småkaker o. lign. Især var hennes brune ”spisser”, hvetespisser til 1 sk. stykket, og runde kaker til 2 sk. stykket, yndet av ungdommen. Det var ellers mange slike småfolk som ernærte sig på denne måte, før bakerhåndverket var ordentlig organisert. Anne-Lises hus blev siden kjøpt av politibetjent Egeland, som til dels rev det ned og bygde det om. Ennvidere har vi på høire hånd skomaker, senere garver Peder Hansens hus. Dette interesserer oss særlig som den kjente Skiens-mann adjunkt Jonas Hanssens barndomshjem. Skomaker Hansen var en dyktig og ansett mann, som i 20 år var medlem av Skiens formannskap. Sønnen, adjunkt Hanssen, var en sjelden vel utrustet mann, som har gitt meget verdifulle bidrag til sin fødebys historie. Han var Skiens-gutt av reneste vann, for ikke å kalle ham ekte kverndøl, om han enn var blitt betydelig avslepet ved universitetsstudier og lærdom. Men han dvelte alltid med forkjærlighet ved sitt forholdsvis beskjedne barndomshjem. Skomaker Hansens hus brente imidlertid allerede i 1860-årene, og på tomten opførte den ovenfor nevnte Isak Olsen det hus som er nevnt før, i flukt med sin eiendom nede ved Kverndalsgaten, Holst's tidligere hus. Han drev stort snekkeri og bygningsforretning. Hanssen drev fra 1867 garveri i Posthusbakken.

Ovenfor Isak Olsens hus, nr. 199, lå Knut og Inger Hagans temmelig store eiendom, nr. 201. Hovedgården ved smauget var et toetasjes hus, hvor de selv bodde i første etasje, mens en tid Petter og Janna Lagaard, de siste av en gammel Skien-slekt, bodde ovenpå, og levde i meget små kår. Hagans forandret sitt navn til det mere byklingende Hagen, og de drev med skyss- og kjøreforretning. Det var stall i bakgården, hvor der også var innrettet et slags hotell og gjestgiveri. Det var, likesom Svassas forretning av samme slags, vesentlig besøkt av slemdøler, og der har det visstnok vært turet mangen en lystig kveld. Det var nok ikke så vanskelig å få drikkevarer dengang, og nogen smugtrafikk var ikke nødvendig. Lengere oppe i bakken, og likeledes på nordsiden, hadde Inger Hagens svoger, Rasmus Andersen, sitt hus, nr. 202, og endelig øverst oppe, med fasaden ut mot Bankplassen, rett overfor enkefru Haraldsens trehus og bankkasserer P. Haraldsens murhus (kontorchef Edw. Johansens senere eiendom) lå det Lammerske bedehus.

Men tilbake til Kverndalen. Vi blev ferdige med husrekken langs vestsiden av gaten, og skal derefter kaste et blikk på østsiden, hvor bebyggelsen var mere ubrutt. Baksiden av alle disse hus skuet ned mot bekkens klare vanne, som med ringe fall hastet mot gassverkets tomt, under hvilken den forsvant for ikke mere å komme synlig frem i dagen.

Nedenfor barkemøllehuset ligger uforandret den dag idag Maren Stensåsens gamle lave hus, nr. 214. Det var Maren som alltid fortalte sine gjester om den gangen hun «danset med prinsen». Dernest kommer, likeledes uforandret, smed Vattenbergs hus, nr. 212, som i tidens 1øp bar vært bebodd av forskjellige, bl. a. av skolelærer Rød. Smien ligger ennu nedenfor veien. Men alt nedenfor smien er nytt.

Først kom nr. 210, som fra 1852 eides av smed Mads Jakobsen, fra 1881 av sønnen rørlegger Daniel Jakobsen. Det var bygget i halvannet stokkverk. Ovenpå her bodde salmaker Isaksen, hvis datter Ida var gift med adjunkt Jonas Hanssen. En annen datter, Gina, var gift med lensmann i Kvitseid Johannessen (d. 1900), som i mange år var fogedkontorist hos Borchsenius på Mela, mens Gina var husjomfru og Jonas Hanssen huslærer sammesteds. Det fortjener å noteres at Skiens første primitive brandstasjon var i dette bus antagelig like til 1876, da den flyttet op i sitt nye lokale i Taterbakken, ”Bergegården”, like ved «Kjærgården» på Lunde.

Det var midt i Mads Jakobsens hus at branden i 1886 blev stanset på denne kant, hvorved den øvre del av Kverndalen blev skånet. Nedenfor Mads Jakobsens bus, og på hans eiendomstomt, lå et stykke nede fra gaten et hus hvor Johanna Olsen hadde sitt fotografiske atelier. Videre nedover langs gaten hadde M. Jakobsen en løkke som senere blev optatt av hans sønn Daniel Jakobsens hus, nr. 212. D. Jakobsen var en meget efterspurt rørlegger. Dernest kom et høit plankegjerde, bak hvilket det var et nokså bratt jorde ned mot bekken. Der var nok egentlig for branden regulert en gate mellem Daniel Jakobsens og den følgende eiendom, baker Larsens, på tvers av Kverndalsgaten over bekken bortover mot ”Eika”.

”Eika”, skrenten øst for det senere såkalte Isak Larsens jorde, var i gammel tid et ytterst idyllisk, sted. Damene tok med sine arbeider og satt der og nød utsikten, og om vinteren stod dristige skiløpere utfor. Der var ingen bebyggelse på høiden deroppe. Særlig kjent var en olle der oppe, med det klareste, deiligste drikkevann, hvorav det ofte blev hentet i bøtter og spand langveis fra. Her kan også nevnes at der var en brønn med godt drikkevann, overdekket av et rødt skur, på den nuværende rektorboligs tomt. Denne brønn var meget søkt før vannverket kom i stand.

Nedenfor den ovennevnte regulerte gate kom altså som sagt baker Larsens eiendom matr. nr. 351. Huset var i en etasje med en ark ut mot gaten, og to arker mot bekken. Baker Larsen, som døde i 1866, var en ansett mann i sitt fag, svennene vilde gjerne være hos ham. Hans enke fortsatte forretningen og overlevde ham i 30 år. En sønn av Larsen er nuværende grosserer Carl S. Larsen, hvis store gård ligger omtrent på tomten til hans fedrenehjem om enn linjen ved reguleringen efter branden er trukket noe tilbake mot øst. Carl Larsen kan således med stolthet si at han hele sitt liv har bodd på den plett han er født. Larsen var i sine yngre dager handelsbetjent hos J. S. Ording, senere hos I. H. Halvorsen. En annen sønn av baker Larsen er agent Wilh. Larsen, kjent som hornblåser i musikkforeningen.

Neste hus var nr. 207, som ved makeskifteskjøte 1828 gikk fra O. Nilsen Blom til Alexander Melgaard, 1851 til farver Ole Trondsen, og i 1875 til adjunkt Jonas Hanssen, som ominnredet det en del. Hanssen holdt sig trofast til Kverndalen, men efter branden 1886 bodde han nede på Torvet, for, som han sa, å nyte godt av sjøluften.

Efter J. Hanssens hus, og beliggende rett overfor det tidligere nevnte Ordingske potetstykke, med utsikt op mot Isak Olsens høie gavl i smauget, kom så Anne Madsens bus, nr. 205. Hun drev, som så mange vi har hørt om før, ”hjemmebakeri”. Senere eides huset av snekker Isaksen, og der har flere bodd tilleie, bl. a. metodistprest Valle og Just W. Flood.

Og endelig rett overfor Ordings hus lå matr. nr. 196, apoteker Wellerops eiendom. Denne eides siden 1839 av skipper Bertel Adtzlew, i 1863 gikk den fra dennes enke Dorthea Marie til cand. med. Ole Bentzen, 1872 utlagt til dennes enke Marie Bentzen, og 1874 ved skjøte fra den sistnevntes annen mann Arne Jørgensen til apoteker Wellerop. Wellerop bygget til en etasje på huset, så det i min barndom så ganske anselig ut.

Doktor Bentzen var en meget avholdt læge, som døde ung av mavekreft, og hvis død blev beklaget av tallrike patienter og venner. Hans barn var bl. a. de tidligere nevnte kjøpmenn Fredrik og Andreas Bentzen, som begge er døde, saint lærerinne ved Skiers folkeskole frk. Wilhelmine Bentzen.

Til eiendommen hørte ganske store uthusbygninger og en pen have, som lå i terrasser nedover mot bekken og i sin nedre del støtte til gassverkets nordre fløi.

Den neste eiendom er konsul Chr. Fr. Scheels store bygård nr. 194a, rett overfor Houens. Denne eides fra 1796 av Johan Blom, 1839 Knud P. Blom, 1848 Chr. H. Blom, og samme år gikk den over til dennes svigersønn konsul C. F. Scheel, endelig i 1885 til baker Jens Hansen, efterat Scheel hadde bygget sitt nye hus i Brekkeby (senere eiere kontorchef Christiansen, garver Schriwer).

Det er på denne tomt Skiens handels- og industriforening har hatt sitt lokale (kaféen ”Gimle” i lste etasje).

Til Scheels hus hørte stor parklignende have opover mot Wellerops eiendom og fra gaten ned mot gassverket, som i sin tid er utskilt fra Scheels eiendom. Huset var et meget tiltalende byhjem bare i en etasje, men med store uthusbygninger, som omsluttet et gårdsrum, åpent mot nord ut mot haven, og med bakgård. Scheel var sønn av tollinspektør Anton H. Scheel (1791-1878). Av dennes barn skal foruten konsulen nevnes: Herman (f. 1822, d. i Skien 1882), Henriette (f. 1828, d. 1898, g. 1851 med Hans J. Hofgaard på Sjåstad i Lier, f. 1817, d. 1894), samt Johanne Cathrine (f. 1830, d. 1910, g. 1852 med stiftamtmann N. D. A. Ræder, f. 1817, d. 1887, far av rektor A. H. Ræder ) .

Av konsul Scheels barn kan nevnes: Marie Elisabeth, f. 1849, d. 1908, g. m. overtollbetjent i Lillesand Chr. Myhre, f. 1842, d. 1912. Annette, f. 1852. Louise, f. 1857, d. 1929, g. med prost, fhv. statsråd Hans Nilsen Hauge, f. 1853, d. 1931. Betzy, f. 1860, d. 1906, g. med bankchef Nicolay Kielland Torkildsen, f. 1848, d. 1917. Anton Henrik, f. 1862, sakfører i Kragerø. Christian Fredrik, f. 1865, d. 1926, ekspedisjonschef, g. m. Helga Andersen, f. 1868. Elisabeth Cathrine, f. 1867, d. 1908, g. med arkitekt Waldemar Hansteen (bosatt i Skien efter branden), f. 1857, d. 1921.

I Scheels gård bodde en tid tilleie grosserer Paulus Hoell og drev sin manufakturforretning her før han flyttet bort i Prestebakken. Senere bodde i samme leilighet adjunkt Holfeldt sammen med sin søster før han flyttet til I. H. Halvorsen.

Som ovenfor nevnt solgte Scheel sin gård til bakermester Jens Hansen, som såvidt hadde åpnet sitt bakeri og konditori da det brente i 1886.

Nedenfor Scheels hus, mellem dette og Offenbergs, lå Chr. H. Bloms bygård, en av de største eiendommer i den sentrale bydel, matr. nr. 22 & 191. Han eide den fra 1823 av, fra hans arvinger blev den ved skjøte 1880 overdradd til møbelsnekker Peder Andersen, som da hadde eiendommen ved siden av Posthusgården. Til gården hørte vidtløftige uthusbygninger, hvor bl. a. den herostratisk berømte dreiersvenn Samuel Lindblom bodde, og hos hvem den store brand 7-8. august 1886 opstod. I 1ste etasje i gården mot Prinsens gate hadde siden 1881 Skiensfjordens Kreditbank sine lokaler.

Denne bank er stiftet 31. august 1881, og dens første direksjon var ingeniør Hans Cappelen, formann, brukseier Nils Kittilsen, grosserer Ths. Offenberg, godseier Nils Aall og konsul Hans Møller. Den første ordfører i representantskapet var doktor Johan Schaanning. Bankchef fra 1881-1900 var N. Kielland Torkildsen (senere Lars Sogn).

Ovenpå bodde før branden politimester Bøgh. Men i eldre tid bodde eieren Chr. H. Blom selv i hele gården og førte et meget herskapelig hus, og hadde tillike den vakre eiendom Frogner til sommerbolig. Blom, som var født 2. februar 1800 og døde 10. april 1879, var ved sin død byens første mann og hadde i hele sitt liv drevet en meget betydelig forretningsvirksomhet, han begynte med almindelig butikk, men hadde senere tobakksfabrikk, bakeri, trelasthandel, sagbruk (Blommesagen), skibsrederi, skibsbyggeri på Kalls tomt og i Sandvika, reperbane m. v. Han eide flere gårder rundt i byen, var byens kemner, bankadministrator, konsul og R. St. O. O. Han efterlot sig en formue på 3/4 million kroner.

Chr. H. Blom var sønn av Hans Christophersen Blom (1742-1814) og dennes hustru Elisabeth Catharina Rougtvedt, og han var gift først med Marie Elisabeth Cappelen, d. 1834, datter av D. Cappelen på Mela, annen gang med Louise Caroline Lund fra Kjøbenhavn. Snekker P. Andersen var en dyktig og ansett mann. Blandt hans barn kan nevnes Bendiks Plesner, bankmann på Gjøvik, kjent som ivrig turner.

//

Vi er nu ferdig med denne del av byen, og går nedover til Torvet. På vestsiden av dette og nordvest for kirken stod det gamle sprøitehus. Dette eides naturligvis av kommunen, men må senere være avhendet og ombygget (nr. 1 og 2b). I sin tid handlet nemlig Julius og Johan Plesner der, inntil firmaet måtte innstille i 1858. Senere blev huset overtatt av Frøberg og Co. som her hadde sin slakterbutikk i 1ste etasje, mens familien bodde ovenpå.

Vest for denne bygning lå ”sjappene”, et underlig arrangement på en av byens mest sentrale tomter. Disse boder, nr. 1 og 2c, eides i sin tid av H. v. Cappelens enke, og det var den heftelse på tomten at ifølge kgl. resolusjon av 1775 «må Boden ej have Ildsted eller opføres højere end een Etage», og denne heftelse er optatt igjen efter branden i 1777. Blandt de senere innehavere av sjappene husker alle eldre Skiensfolk sikkert "Boel på Tørje" .

Det neste hus var kjøpmann Johan Ericksens krambodbygning, som hadde nr. 361. Denne gikk i 1830 ved auksjonsskjøte til H. S. Borthig, 1840 ved auksjonsskjøte til Chr. B. Paus, og i 1859 til Johan Ericksen på krambodbygning og 6 sjapper. I denne bygning hadde dessuten også gullsmed L. E. Smeby sin forretning, som han flyttet ned fra sin bolig i Taterbakken, som vi har hørt før. Ericksen hadde sin privatbolig oppe ved prestegården, og den skal vi komme tilbake til senere.

Det neste hus var også et temmelig uanselig byggverk til å være i byens sentrum. Det var nemlig oprinnelig Christen Backas pakbod. Backa bodde jo på den andre siden av gaten. Til eiendommen hørte denne tomt, Mikkel Lybecks tomt, som den kaltes, og en krambodbygning på den andre siden av gaten som altså eides av Backa. Han må ha fått skjøte også på denne ”bod”, for i 1869 solgte han den til gullsmed A. L. Schøien, som da etablerte sin forretning der. Tidligere hadde han som før nevnt hatt den i sin bolig i Libakken. Schøien solgte den i 1879 til C. S. Raaum.

Bak denne lave husrekke, på hvis tomter det nuværende Grubbe Terrasse er opført, lå det store kompleks som eides av Skiens Mølleinteressentskap, grunnlagt 1877, nr. 1 & 2a. Litt om mel- og mølleforretningen før denne tid har vi hørt om under omtalen av Chr. Pay. Det lå altså i ”Strømmen”, eller ”Hullet”, som det kaltes. Efter branden blev interessentskapet i 1891 omdannet til Skiens Aksjemølle, efter tiltak av den tidligere møllermester Chr. Pedersen (d. 1894). Aksjemøllen er bygget på den gamle Latinskoles tomt, som blev kjøpt av kommunen. Sønner av møllermester Pedersen er den kjente idrettsmann, banksjef og disponent Carl Pedersen (populært kalt Kalle P.) og musikeren Fritz Wilhelm, organist i Sarpsborg.