FISKERSLEPET
Fiskerslepet var navnet på den gatestump
som førte fra Torvet rett sydover til Bryggevannet, altså en fortsettelse
av Prinsens gate. Nederst, like ved vannet, lå to gamle, skramlete
sjøboder, i vest for den fine røde sjøbod som er nevnt ovenfor.
I disse boder hadde Løvenskiold, Fossum, oplag av varer fra jernverket,
og tvers gjennem den ene gikk en passasje som ved en plankebro over
Lortebekk forbandt Fiskerslepet med Mudringen. Slepet hadde sitt
navn av at fiskerne i makrelltiden trakk båtene sine på land der
og slepte dem opover i gaten, det gjaldt å komme så langt op som
mulig. Ellers var det også en liten plass søndenfor Latinskolens
gårdsplass, hvor fiskesalget foregikk. Kaiene ved Bryggevannet blev
efter erhvervelsen av de nevnte sjøboder betydelig utvidet ved opfylling,
så forholdene er meget forandret ved Bryggevannet, som tidligere
har strukket sig meget lengere innover. I Fiskerslepet var det også
en uhyre stor trafikk i markedstiden, og riktig skummelt og stygt
var det der.
På vestsiden av gaten lå de to bygninger,
matr. nr. 31, som i eldre tid var lokale for Skiens borgerskole,
men da denne i 1855 flyttet over i Latinskolen, nr. 30, blev eiendommen
solgt til baker O. P. Offenberg, en bror av grosserer Ths. Offenberg,
og han solgte i 1874 den nordlige bygning, som lå imot kirkehaven,
til Gjerpens ysteri. Ovenpå her bodde i slutten av 1860-årene og
inntil 1877 cand. theol. Edvard Myhre (1836-1900, 1877 professor
i teologi, antok navnet Munch), sønn av kjøpmann Chr. S. Myhre og
frue, f. Munch (søster av historikeren P. A. Munch). Myhre, som
var gift med Anna Borchsenius (datter av foged B. på Mela), drev
her et privat seminarium, som var meget søkt. Lærere var Nils Hansen
og cand. Bøysen, og blandt elevene kan nevnes den senere ordfører
i Gjerpen Gunnar Sem. I den sydlige bygning hadde Offenberg utsalg
for baker- og konditorvarer; mot gaten, i bakgården mot Latinskolen
drev han restaurasjonsvirksomhet, med øl og brennevin.
På østsiden av Fiskerslepet har vi
først den nederste gård, som gjerne kaltes forvalter Bøysens gård
(matr. nr. 11), enskjønt den egentlig tilhørte Løvenskiold, Fossum,
likesom sjøbodene dernede til korn- og jernmagasin samt to malmplasser.
Jacob Bøysen, som var forvalter hos Løvenskiold, og som sådan hadde
tilsyn med hans eiendommer bodde tilleie i gården, hvor det neppe
kan ha vært særlig hyggelig å bo. Bøysen (d. 1892) var far til doktor
J. C. Bøysen, kasserer Boye B. og den ovennevnte seminarlærer. Det
er å merke ved denne gård at Skiens Sparebank hadde sitt første
lokale her frå 1835. Jacob Bøysen var bankens kasserer fra begynnelsen
av, og i hele 38 år, en stilling som hans sønn arvet efter ham og
innehadde like til 1915. Da jernverket på Fossum blev nedlagt i
1867 hadde disse eiendommer ikke lenger noen interesse for verket,
og matr. nr. 11 blev i 1874 av Hedvig Løvenskiold solgt til skibskaptein
Arne Jørgensen,.som her drev en spesialisert handel med skibsartikler.
Jørgensen solgte den til J. S. Engebrethsen og Chr. Pay, som igjen
overdrog den til konsul Gregersen; denne synes å ha kjøpt op en
hel del gårder efter branden. I samme gård hadde også en tid Fredrik
Bentzen, sønn av doktor Ole Bentzen, sin skibshandel m. m. Dr. Bentzens
enke blev senere gift med Arne Jørgensen, så Fredr. B. altså var
Jørgensens stedsønn.
Skiens Sparebank, som i 1872 flyttet
op i sin nyerhvervede gård (Myhregården), kjøpte de to sjøboder
og malmplassene og forærte disse eiendommer til kommunen. Sjøbodene
blev senere revet til regulering av brygge. og havneforholdene.
Ovenfor denne gård kommer så Schaanning-gården,
som var et meget stort kompleks, adskilt fra Høiergården ved den
før omtalte Lortebekk. Eiendommen hadde et trangt gårdsrum, hvilket
var usedvanlig før i tiden for de mere anselige bygårder. Den gikk
i 1830 fra John Chr. Baar til kjøpmann Arndt Nicolay Schaanning
(1805-77), en bror av doktor J. Schaanning, som hadde egen gård
i Hundevadtbakken lengere oppe i byen. Brødrene var sønner av forvalter
Peder Schaanning ved Fossum jernverk, g. m. Anne
Katrine Folkman. N. Schaanning, som hadde butikk med almindelig
bondehandel, døde i 1877, men forretningen blev en tid fortsatt
av sønnen Christian. N. Schaanning var g. m. Severine Henriette
Jynge (1806-65). Schaanning.familien er i lengst forsvunnen tid
innvandret fra Skaane i Sverige.
Handelsbetjenter hos S. var Hans Andersen
og Olaves Pedersen. Hans Andersen, den senere grosserer, begynte
som betjent i Mads Pedersens forretning i Hjellen, var så i nogen
år hos Schaanning, hvorefter han gikk over i Mathias Hanssens forretning
(i den gamle Melgaardgård i Prinsens gate, senere i Backas gård
på hjørnet av Prinsessegaten).
I 1877 kjøptes Schaanning-gården av
kjøpmann Anders Johnsen, som allerede i 1872 hadde etablert egen
forretning med glassvarer og lamper i Paulus Hoells gård under Prestebakken.I
forretningen hos Johnsen var G. M. Grønvold, som i 1882 etablerte
cigar- og tobakk-forretning rett over gaten, og blev gift med fru
Johnsens søster.
Den nordre fasade, rett overfor Melgaard-gården,
stakk lenger ut mot gaten enn nabogården, og i det nordøstre hjørne
hadde senere den ovenfor nevnte Looft sin barberstue, i det samme
lokale som alle eldre Skiens-studenter minnes med andakt og vemod,
idet Skiens Skoles Gymnasiesamfund (S. S. G. S.), som blev stiftet
i 1877, hadde sitt første lokale der. (Stifterne var: dr. Rasmus
Hansson, sorenskriver Nils K. Aanesen, lektor Søren Munk, sorenskriver
Søren B. Paulsen.)
|