Jonas Wessel.

 

 

Ikke mange vet at der paa Brekke museum henger et maleri av dikteren Johan Herman Wessels sønn, sakfører Jonas Wessel.

 

Ved en auksjon i Porsgrunn (Fredbo?) var konservator Hals så heldig aa faa kjøpt en del gamle billeder, deriblandt et maleri av denne representant for familien Wessel. Nedskriveren herav blev forevist dette billede av konservator Hals. Ansiktet har forresten sterk likhet med familien Wessel, saa der kan neppe være tvil om riktigheten.

 

Jonas Wessel
Efter et gammelt oljemaleri paa Fylkesmuseet for Telemark og Grenland.

Jonas Wessel, dikterens sønn stammer fra den 8. i rekken av Tordenskjolds brødre, overlods i distriktet fra Lindesnes til Vardøhus, Jan Wessel, som bodde i Christiansand. Hans sønn med Gjertrud Hansdtr. er Jonas Wessel som dimitteres fra uni­versitetet i Kjøbenhavn 1728. Han blir sogneprest til Vestby i Smålenene og dør i 1785. Sognepresten til Vestby blir i 1738 gift med Lena Maria Schumaker av Peter Griffenfeldts slekt. Den tekande som Griffenfeldt brukte i sitt fengsel på Munk­holmen opbevaredes i hennes slekt. Sist skal denne tekande ha befunnet sig hos avdøde frk. Tony Borchsenius.

 

Lena Maria Schumacher Wessel dør i 1789, 74 aar gammel. Sogneprestparret i Vestby hadde 13 barn. Nest Tordenskjold har ingen av slekten høstet slik berømmelse som sønnen Johan Herman Wessel født 6. oktober 1742, død 29. decbr. 1785. Faren Jonas Wessel, som da var per­sonel kapellan til Vestby, bod­de paa den un­der prestegaarden liggende plass Johnsrud ved den tid. Der stod et 2 etasjes vaa­ningshus. Nær ved det sted hvor huset laa vises en jette­gryte med fortrinlig bestandig rinnende vann --  Wessels kilde – som den kaltes.  

Johan Herman Wessel blev i 1780 gift i Kjøbenhavn med Anna Katarina Jonas Wessel. Bukier født i Kristiania 1748 av foreldrene  justitsraad Thomas Bukier og Karen Sofia Riis.

 

Dikterens eneste sønn Jonas er født i Kjøbenhavn 1781.

 

Efter Wessels død vedblev enken aa bo i Kjøbenhavn like til 1807, da sønnen blev kandidat. Hun levet av sin pensjon og hvad hun kunde fortjene ved søm.

 

Jonas Wessel blev student i 1800, men mangel paa stadighet gjorde at han først i 1807 tok juridisk embedseksamen med karakteren haud illaud. Han hadde saaledes det innfall aa la sig hverve til marinen, og moren maatte løse ham ut.

 

Efter fullent eksamen var han i et par aar paa kontoret hos sin fetter sorenskriver J. Wessel paa gaarden Bjørndalen ved Porsgrunn. I denne by bosatte han sig senere, efter aa være bleven utnevnt til prokurator ved alle over- og underretter i riket.

 

Jonas Wessel hadde arvet en god del av sin fars vidd og dikteriske evne. Da han i 1807 kom til Bjørndalen ved Porsgrunn var han der i et aars tid meget sammen med sognepresten til Eidanger Jonas Rein, som visstnok var en del eldre enn Wessel, men hadde de samme dikteriske interesser.

 

Jonas Reins kusine, Johanne Qvisling, forteller om J. Wessel — hun lever saa lenge som til 1860 — at han likte bedre aa skrive dikt enn summere tall ved skifter og lignende. Den hyggelige og selskapelige sorenskriver Wessel fant ham ofte optatt med å skrive vers istedenfor aa befatte sig med regn­skaper. Sorenskriver Wessel lot ham alltid ved slike anledninger lese sine poemer op og moret sig fortreffelig. Den dype resig­nasjon og sorg over adskillelsen fra Danmark som grep saa mange i 1814 gjorde sig naturligvis gjeldende hos Wessel, som var født i Kjøbenhavn. Nedenstaaende dikt opbevaret av før­nevnte Johanne Qvisling skal skrive sig fra ham:

 

Mel.:       Rolv Skattekonning.

 

En røst blandt Norges fjelde lød

så sørgelig.

Ei skjelve vi for værdig død

i raske krig.

Men mot og kraft for hungers sværd

at øsle hen

Og ei at straffe niddingsferd

som sendte den,

Det nager de nordmænd i Norge.

 

Der  ginge aar, der ginge syv

i bitter nød.

Og smiskende saa gikk den tyv,

og stjal vaart brød

Min broder nær saa talte han

Du brød skal faa.

Før   jeg — det svarte norske mand —

av sult forgaa!

Og saa tale nordmænd i Norge.

 

Da  saa! Det gikk som titt det gaar

paa denne jord

at voldsmand og at niding faar

det siste ord.

Ei frelser Norge kjekke daad

av Danmarks drott,

Han gav det hen — hans vise raad

fandt det for godt

Men end raader nordmænd i Norge.

 

Og Norges Adelsbaarne Mand

det tyktes saa:

Nu raader jeg i Norges land;

for det kan slaa.

Kom gosse! nu som mand mig mot

paa gammel vis,

Og seier eller heltedød er kampens pris

Thi nu raader nordmænd i Norge.

 

En ædling frem i spidsen stod

med mandoms ild.

Vaar valgte høvding kjæk som god

du være vil!

Med jubelraab den ædlings navn

blandt klipper gjald

og hæder følge Christians navn

til Dovres fald.

Og nordmanden raade i Norge!

 

Kjennere av J. H. Wessels diktning vil erindre at lille Jonas og hans blaa øine finnes i et av Wessels spøkefulle smaavers, og dette skulde da være en prøve paa hans diktning, da han blev voksen — en diktning som neppe blev publisert, men blott ned­skreven og i høiden sunget ved en eller annen selskapelig sam­menkomst, eller omdelt til gode venner.

 

Bjørndalen, hvor sorenskriver Wessel bodde var herskapelig bebygget, der gives et meget vakkert prospekt av gaarden, malt av Hersleb.

 

Sorenskriver Wessel var 3 gange gift. Baade han og hans fruer av 1., 2. og 3. ekteskap var meget selskapelige. Der førtes en meget stor husholdning, og der var til stadighet gjester.

 

Sakfører Jonas Wessel bodde egentlig hos en enkemadame Knudsen, Vestre Porsgrunn, men var en stadig gjest på Bjørndalen. Der bodde også major Jens Werenskjold. Ifølge Hals var Bjørndalen aa sammenligne med Selma Lagerløffs Ekeby og kavaljerene som til stadighet optraadte var da disse to faste gjester.

 

I 1806 hadde sorenskriver Wessel giftet sig for annen gang med Severine Alethe Huitfeldt, en slektning av major Weren­skjold og sønnedatter av Haldens tapre forsvarer, Tønne Huit­feldt. Efter hennes død gifter han sig med søsteren Sofie Amalie Huitfeldt.

 

Sakfører Jonas Wessel døde ugift 20. juli 1836 og ligger be­gravet paa Vestre Porsgrunns kirkegaard, hans grav skal være ved siden av sorenskriver Wessels, som vises ved en flat jern­plate.

 

Skien 14/8 1930.

Inger Aarhus.