PETER BØRTING.
Av J. L.
Qvisling.
PETER BØRTING var født i Trondhjem den 8. mars 1626 og kom i sin ungdom til Danmark, hvor han i 1655 blev »ridefoged« hos den mægtige adelsmand, den vakre kvindejæger, Kai Lykke paa Rantzausholm paa Fyen, om hvem man gjorde det vers i Danmark:
Enhver skjøn
jomfru, hun ønsker sig
Gud give, Kai
Lykke vilde have mig!
Kai viste, hvad magt han hadde over kvinderne ; ti han
holdt et helt harem. Med en av hans haremsdamer, Sofie Abelsdatter Speet, blev
Peter Børting gift i 1656, og til hende var det Kai Lykke skrev det overmodige,
skjæbnesvangre brev med de pralende og fornærmelige uttalelser, som tydedes paa
dronning Sofie Amalie, og det var Peter Børting, som, for at hevne sig paa Kai
Lykke, i 1661 fik brevet praktiseret i kongens hænder. Kai Lykke maatte flygte
fra alt for at redde livet, og Peter Børting blev for denne sjofle handling,
hvorved han voldte sin husbonds ulykke, av kongen utnævnt til
»generalinspektør« over Kais store, under kronen inddragne godser. Derhos blev
han ogsaa amtsforvalter over Nyborg slot og len. Børting erhvervet sig
efterhaand saa stor formue i Danmark, at han i 1669 kunde kjøpe Fossum verk av
Preben v. Ahnen for 5000 riksdaler. Til Fossum føiet han efterhaand flere
jernverker i nærheten : Bolvik (eller Vold), Ulefos og Baaseland eller Nes, som
man nu kalder det. Ulefos og Bolvik solgte han senere igjen til den rike Halvor
Borse, men beholdt de to andre, Fossum og Nes. Det manglet ikke Børting paa
dygtighet. Likesom han i det hele forbedret disse to jernverker, navnlig
Fossum, forbedret han særlig den ved Fossum av Preben paabegyndte
kanonstøpning, saa kanonerne derfra nu blev meget gode. Han flyttet senere
kanonstøperiet til Larvik, hvorhen han transporterte malmen fra Fossum. Han
hadde ogsaa to sagbruk igang ved Fossum, hvorav det ene fik ret til at skjære
4000 bord aarlig.
Peter Børting døde 13. juni 1702 og blev 4. juli begravet
i det likkapel, som han hadde indrettet til sig og familie
paa nordsiden av Gjerpen kirke. Kapellet fjernedes ved kirkens restauration
1871-1872 og de der staaende likkister begravedes paa kirkegaarden; men platen
paa Børtings egen kiste er opbevaret i museet paa Brekke. Den har følgende
inskription
»I sjælens overbevisning ved Guds haand (aand?) og en
stadig tro og en viss tillid om en glædelig opstandelse til det evige liv, er
hensovet og hviler her det nu avsjælede legeme av den velædle og velbyrdige
mand Peter Børting, kngl. Maj.s til Danmark og Norge virkelige
commerceraad og proprietair til Fossums og Baaselands jernverker, som blev fød
udi Trondhjem d. 8. Martii
anno 1626, igjenforløst paa Fossum gaard udi Bratsbergis
amt d. 13. Junii 1702«.
Saa gunstig som denne inskription paa hans kiste, lyder
ikke verdens og eftertidens dom om Peter Børting. Av Øverland betegnes han med
sterke ord som »en slubbert og flaaer av værste sort, kranglevorren og
processyg, en gjenstand for alles had og foragt«.[1]
Omtrent paa samme vis dømmer Krog Steffens, om end i mere moderate uttryk: »Han
var ilde anset av sin samtid, og eftertiden har ikke kunnet rokke ved den
strænge, men vistnok fuldt retfærdige dom, som blev fældet over ham«.[2]
Ved siden av hans grovt forræderske forhold mot sin principal Kai Lykke
fortælles der i Danmark fra hans generalinspektørs dage, at han, likeledes av
hevngjerrighet, lot en uskyldig mand dømme fra livet som tyv og straks hænge !
Saken blev tat op igjen og nøiere undersøkt, hvorav resultatet blev, at baade
Børting og hans hustru sattes i fængsel; men det lykkedes ham dog at komme paa
fri fot igjen.
Hans hustru, Sofie Speet, var død nogle aar før ham. Hun blev begravet 9/9 1698, 67 aar gammel. Hun var altsaa født i 1631 og 25, aar da hun blev gift med Børting.
Av Peter Børtings børn var den ældste søn Frants
født i 1656 og vel helst en søn av Kai Lykke. Han blev gift med Maren Elisabet
Bræmer, en datter av borgermester Bræmer. Hun døde i ung alder aar 1700. Kai
Børting selv døde paa Nes eller Baaseland 23/11 1707, 51 aar gammel. En søn,
hvis fødsel kostet moderen livet, blev født paa Baaseland 24/5 1700 og kaldt
Peter efter bedstefaren. Han døde 6/4 1719 i Trondhjem, ikke fuldt 19 aar
gammel.
Peter Børtings anden søn Kai var født i 1658 og opkaldt
efter hans principal, Kai Lykke. 45 aar gammel blev han i 1703, efter sin fars
død, gift med lagmand Klaus Andersens datter, Inger, efterat hun tidligere
hadde været gift med tolder Jørgen Erboe, med hvem hun hadde 8 børn, hvorav en
datter fødtes efter faderens død; han fik altsaa straks en stor familie. Med
Kai hadde hun 3 børn:
Petronelle Sofia, opkaldt efter begge hans forældre,
døpt 1705, begravet 26/9 s. a.
Sofia, født 8/6 1706, begravet 26/11 1715, 9 aar, og
Peter Jørgen, født 26/1 1708, begravet 24/3 1710.
Saaledes døde alle Peter Børtings sønnebørn i en tidlig
alder.
I 1713 klaget bønderne i Gjerpen over Kai, fordi han
betalte deres kul med jern istedenfor med penge og derhos beregnet skippundet
til 9 riksdaler, mens bønderne ikke kunde faa mere for det end 6 ! Eplet var
ikke faldt langt fra stammen. Kai Børting begravedes 28/4 1717, vel 59 aar
gammel. Hans enke Inger Klausdatter giftet sig igjen for tredje gang, 10/5 1720
med major Belitz i Fredriksvern, men døde i 1725, saa hendes sidste egteskap
blev ikke meget langt.
Den ældste av Peter Børtings sønner, Frants, var heller
ikke noget dydsmønster. Som Kai Lykkes formentlige søn sIegtet han i hvert
fald nærmest paa ham. Ifølge Gjerpens ældste kirkebok begravedes i 1682 hans
»slegfreddatter« Anne, 2 aar gammel, og i 1686 døptes »monsieur Frants Børtings
frillebarn Marte«. Kanske jeg endnu kunde ha fundet nogen fler, om jeg hadde
været rigtig opmerksom. Moren til det sidste barn var »Anders Smeds stifdatter
Maren«.
Peter Børting efterlot sig ogsaa 2 døtre: Anne
Krístine og Juliana. Den første blev i 1692 gift med major Kristian
Mechlenburg, og aaret efter døptes deres søn Peter Børting; men han døde alt 3
dage gammel. Juliana, som hadde været fadder for søstersønnen, blev 1702 gift
med kaptein Ulrik Fredrik Fien. Det maa vel ha været pengene, som særlig trak
disse friere; ti Peter Børtings døtre hadde ikke stort bedre ord paa sig end
sønnerne ; de var ihvertfald stride og trættekjære. Men disse »officiers«
trængte til penger.
Ved skiftet efter Peter Børting takseredes Fossum til
24,000 riksdaler og Baaseland til 14,000. Frants overtok Baaseland, Kai
halvparten av Fossum og hver av døtrene en fjerdepart. Broderlodden i det hele
var 27,828 riksdaler og søsterlodden
13,914. Allikevel var idetmindste Kai Børtings bo fallit
ved hans død, og de øvriges økonomiske stilling heller ikke glimrende;
iallefald sees svigersønnerne Mechlenburg og Fien oftere at være stevnt til
tings for gjæld.