PETER BØRTING.

Av J. L. Qvisling.

 

PETER BØRTING var født i Trondhjem den 8. mars 1626 og kom i sin ungdom til Danmark, hvor han i 1655 blev »ridefoged« hos den mægtige adelsmand, den vakre kvindejæger, Kai Lykke paa Rantzausholm paa Fyen, om hvem man gjorde det vers i Danmark:

 

Enhver skjøn jomfru, hun ønsker sig

Gud give, Kai Lykke vilde have mig!

 

Kai viste, hvad magt han hadde over kvinderne ; ti han holdt et helt harem. Med en av hans haremsdamer, Sofie Abels­datter Speet, blev Peter Børting gift i 1656, og til hende var det Kai Lykke skrev det overmodige, skjæbnesvangre brev med de pralende og fornærmelige uttalelser, som tydedes paa dron­ning Sofie Amalie, og det var Peter Børting, som, for at hevne sig paa Kai Lykke, i 1661 fik brevet praktiseret i kongens hænder. Kai Lykke maatte flygte fra alt for at redde livet, og Peter Børting blev for denne sjofle handling, hvorved han voldte sin husbonds ulykke, av kongen utnævnt til »generalinspektør« over Kais store, under kronen inddragne godser. Derhos blev han ogsaa amtsforvalter over Nyborg slot og len. Børting er­hvervet sig efterhaand saa stor formue i Danmark, at han i 1669 kunde kjøpe Fossum verk av Preben v. Ahnen for 5000 riksdaler. Til Fossum føiet han efterhaand flere jernverker i nærheten : Bolvik (eller Vold), Ulefos og Baaseland eller Nes, som man nu kalder det. Ulefos og Bolvik solgte han senere igjen til den rike Halvor Borse, men beholdt de to andre, Fos­sum og Nes. Det manglet ikke Børting paa dygtighet. Likesom han i det hele forbedret disse to jernverker, navnlig Fossum, forbedret han særlig den ved Fossum av Preben paabegyndte kanonstøpning, saa kanonerne derfra nu blev meget gode. Han flyttet senere kanonstøperiet til Larvik, hvorhen han transpor­terte malmen fra Fossum. Han hadde ogsaa to sagbruk igang ved Fossum, hvorav det ene fik ret til at skjære 4000 bord aarlig.

 

Peter Børting døde 13. juni 1702 og blev 4. juli begravet

i det likkapel, som han hadde indrettet til sig og familie paa nordsiden av Gjerpen kirke. Kapellet fjernedes ved kirkens restauration 1871-1872 og de der staaende likkister begravedes paa kirkegaarden; men platen paa Børtings egen kiste er opbevaret i museet paa Brekke. Den har følgende inskription

»I sjælens overbevisning ved Guds haand (aand?) og en stadig tro og en viss tillid om en glædelig opstandelse til det evige liv, er hensovet og hviler her det nu avsjælede legeme av den velædle og velbyrdige mand Peter Børting, kngl. Maj.s til Dan­mark og Norge virkelige commerceraad og proprietair til Fos­sums og Baaselands jernverker, som blev fød udi Trondhjem d. 8. Martii

anno 1626, igjenforløst paa Fossum gaard udi Brats­bergis amt d. 13. Junii 1702«.

 

Saa gunstig som denne inskription paa hans kiste, lyder ikke verdens og eftertidens dom om Peter Børting. Av Øver­land betegnes han med sterke ord som »en slubbert og flaaer av værste sort, kranglevorren og processyg, en gjenstand for alles had og foragt«.[1] Omtrent paa samme vis dømmer Krog Steffens, om end i mere moderate uttryk: »Han var ilde anset av sin samtid, og eftertiden har ikke kunnet rokke ved den strænge, men vistnok fuldt retfærdige dom, som blev fældet over ham«.[2] Ved siden av hans grovt forræderske forhold mot sin principal Kai Lykke fortælles der i Danmark fra hans generalinspektørs dage, at han, likeledes av hevngjerrighet, lot en uskyldig mand dømme fra livet som tyv og straks hænge ! Saken blev tat op igjen og nøiere undersøkt, hvorav resultatet blev, at baade Børting og hans hustru sattes i fængsel; men det lykkedes ham dog at komme paa fri fot igjen.

 

Hans hustru, Sofie Speet, var død nogle aar før ham. Hun blev begravet 9/9 1698, 67 aar gammel. Hun var altsaa født i 1631 og 25, aar da hun blev gift med Børting.

 

Av Peter Børtings børn var den ældste søn Frants født i 1656 og vel helst en søn av Kai Lykke. Han blev gift med Maren Elisabet Bræmer, en datter av borgermester Bræmer. Hun døde i ung alder aar 1700. Kai Børting selv døde paa Nes eller Baaseland 23/11 1707, 51 aar gammel. En søn, hvis fødsel kostet moderen livet, blev født paa Baaseland 24/5 1700 og kaldt Peter efter bedstefaren. Han døde 6/4 1719 i Trondhjem, ikke fuldt 19 aar gammel.

 

Peter Børtings anden søn Kai var født i 1658 og opkaldt efter hans principal, Kai Lykke. 45 aar gammel blev han i 1703, efter sin fars død, gift med lagmand Klaus Andersens datter, Inger, efterat hun tidligere hadde været gift med tolder Jør­gen Erboe, med hvem hun hadde 8 børn, hvorav en datter fødtes efter faderens død; han fik altsaa straks en stor familie. Med Kai hadde hun 3 børn:

 

Petronelle Sofia, opkaldt efter begge hans forældre, døpt  1705, begravet 26/9 s. a.

Sofia, født 8/6 1706, begravet 26/11 1715, 9 aar, og

Peter Jørgen, født 26/1 1708, begravet 24/3 1710.

 

 


Saaledes døde alle Peter Børtings sønnebørn i en tidlig alder.

 

I 1713 klaget bønderne i Gjerpen over Kai, fordi han betalte deres kul med jern istedenfor med penge og derhos bereg­net skippundet til 9 riksdaler, mens bønderne ikke kunde faa mere for det end 6 ! Eplet var ikke faldt langt fra stammen. Kai Børting begravedes 28/4 1717, vel 59 aar gammel. Hans enke Inger Klausdatter giftet sig igjen for tredje gang, 10/5 1720 med major Belitz i Fredriksvern, men døde i 1725, saa hendes sidste egteskap blev ikke meget langt.

 

Den ældste av Peter Børtings sønner, Frants, var heller ikke noget dydsmønster. Som Kai Lykkes formentlige søn sIeg­tet han i hvert fald nærmest paa ham. Ifølge Gjerpens ældste kirkebok begravedes i 1682 hans »slegfreddatter« Anne, 2 aar gammel, og i 1686 døptes »monsieur Frants Børtings frillebarn Marte«. Kanske jeg endnu kunde ha fundet nogen fler, om jeg hadde været rigtig opmerksom. Moren til det sidste barn var »Anders Smeds stifdatter Maren«.

 

Peter Børting efterlot sig ogsaa 2 døtre: Anne Krístine og Juliana. Den første blev i 1692 gift med major Kristian Mechlen­burg, og aaret efter døptes deres søn Peter Børting; men han døde alt 3 dage gammel. Juliana, som hadde været fadder for søstersønnen, blev 1702 gift med kaptein Ulrik Fredrik Fien. Det maa vel ha været pengene, som særlig trak disse friere; ti Peter Børtings døtre hadde ikke stort bedre ord paa sig end sønnerne ; de var ihvertfald stride og trættekjære. Men disse »officiers« trængte til penger.

 

Ved skiftet efter Peter Børting takseredes Fossum til 24,000 riksdaler og Baaseland til 14,000. Frants overtok Baaseland, Kai halvparten av Fossum og hver av døtrene en fjerdepart. Broderlodden i det hele var 27,828 riksdaler og søsterlodden

13,914. Allikevel var idetmindste Kai Børtings bo fallit ved hans død, og de øvriges økonomiske stilling heller ikke glim­rende; iallefald sees svigersønnerne Mechlenburg og Fien oftere at være stevnt til tings for gjæld.



[1] III. Norgeshistorie.

[2] Slegten Aall.