BEMERKNINGER OM NAVNET TELEMARK.
I historielagets aarsskrift for 1918 har professor Alexander Bugge i en
meget interessant avhandling om navnet Telemark og Grenland git en saa grundig
utredning av oprindelsen til disse navne, at det kanske kan synes at være liten
grund til at opta herhenhørende spørsmaal til yderligere behandling. Den
slutning professor Alexander Bugge kommer til med hensyn til navnet Grenland,
at første del av navnet stammer fra gron, gran, vil sikkerlig ogsaa
komme til at staa uimotsagt, og likesaa tør Bugges utredning av oprindelsen til
ordet mork, mark i navnet Telemark bli anset for fuldt fyldestgjørende.
Derimot føler jeg mig ikke sikker paa at forklaringen av første del, tel, i
navnet Telemark er helt tilfredsstillende. Professor Bugge støtter sig her til
en utredning av professor Hesselmann i Gøteborg, og jeg finder det ønskelig at
denne utredning blir optat til yderligere drøftelse. Jeg citerer derfor hvad
professor Bugge anfører herom, for at spørsmaalet nærmere kan granskes:
Vanskeligere
at tyde er navnet Telemark, (þelamork) Det er let at se at første led
kommer av folkenavnet þilir, som i genitiv flertal heter þela
(uten i-omlyd), like ens som Rygir og Rogaland, Háleygir
og Hálogaland. Men hvad betyr þilir? Den rimeligste forklaring
som professor Magnus Olsen har gjort mig opmerksom paa, er git av professor
Bengt Hesselmann i Gøteborg.[1]
Han sætter det i sammenhæng med gl. norsk þel. som betyr »grund, underlag,
bund«, og som findes i en mængde betydninger, som er avledet derav og som han
anfører:
I. »Grund, underlag i den egentlige
væv i et klædningsstykke (i motsætning til det som sættes paa for at gjøre det
smukkere, saasom brodering, flop eller frynse), norsk tel« (Ivar Aasen).
II. Grunfarven i et maleri, i motsætning
til bilderne derpaa, isl. þel.
III. Den mørkeste delen av natten, gl. n. nátlarþel,
jfr. norsk maane tel 2den mørke del av maanen som viser sig kort
før og efter ny (Ivar Aasen).
IV. Grundstykket i en plog, norsk tel
Ross).
V. Stof, materie, ogsaa mod,
sindsstyrke; »Det er godt Tel i den Guten« (Aasen).
VI. Sind, gemyt, isl. þel i
þeli niðri »i sindets inderste«.
VII. Skogmark eller fjellmark av et vist
slag, norsk tel, m. (eller oftere tele, svagt m.), svensk tjäl,
m.
Ifølge
Geijer (Språk och stil VI, s. 239) synes tjäl i Jemtland at »tendera
till at beteckna stora skogsmarker i hela deras utsträckning, vari då myrar,
moar, ensliga berg och annat betraktas ungefär som öar i en sjø”. Denne betydning
erindrer om betydning I og særlig om II, sier Hesselmann. »Hit hör väl«
fortsætter hall »þel det gamle namnet paa Telemarken, och så þilska
»den telska« (aa þilskunne D. N. I n. 576), substantiverad adj. med
underförstått iord (enligt O. Skulerud, Arkiv f. nordisk filologi VIII,
235). Men þel kunde möiligl. ochså betyde inlandet (vårt: djupt
in i landet) i motsats til kusttraktterna«. Denne forklaring synes mig
slaaende rigtig, og jeg har intet at føiet til den. Jeg skal bare nævne at i
Fridtjof Nansens »Nord i taakeheimen (s. 45 anm.) har avdøde professor Alf Torp
git en nærliggende forklaring av navne Telemark som, heter det, »kanske maa
avledes fra det norske ord þele: oldnorsk þeli frossen jord«.
Hesselmanns forklaring passer dog, synes jeg, endda bedre. Ser en fra et høit
fjeld ut over Telemark, ser en ikke andet end fjeld og hei og skog med elver og
vand indimellem; menneskenes boliger fremtrær bare som smaa, lysgrønne flekker
i ødemarken. En kan godt tænke sig dette navnet gi av folk som kom fra de
brede, store bygdene i Grenland og Vesttold.
Betydningen av ordet þel, tel i Hesselmanns punkt I og II
stammer formentlig fra det latinske tela fl. telæ = vævet stof,
ogsaa = grundstof og mulig stammer ordet tel i Hesselmanns punkt III,
IV, V og VI fra samme oprindelse, om end uttalen har været noget forskjellig,
cfr. Johan Fritzner þel og þél. Derimot maa det antas at þel
i Hesselmanns punkt VII i betydning av skog, mark eller fjeldmark av et vist
slag, er av samme oprindelse som det gammelnorske þelli, þoll =
ung furu. Det angelsaksiske ord tæl, keltisk tal, engelsk tall = høi, slank,
tør muligens være beslegtet hermed.
Man støter ikke saa sjelden paa gaardsnavne som synes at ha sin oprindelse
fra ordet þelli, þoll, saaledes antar O. Rygh at gaardsnavnet
Telnes i Seljord oprindelig er þelliness, sammensat med þelli,
og at det er samme navn som Telnes i Fjeld, Tellenes i Sogndal og Telnes i
Rødø. Telnes i Seljord er i 1602 skrevet Tholdenes, i 1612 Tellennis, i 1665
Tholdnæs, i 1723 Toldnes.
Nutidsskrivemaaten er Telnes, og uttalen Tellnes.
Navnet Telemark uttales i øst-Telemark og Grenland med kort rotvokal
(tell), mens det i Vest-Telemark uttales med lang rotvokal (tel). Skrivemaaten
har været yderst forskjellig. Dr. Olai Skulerud sier at de vanlige former av
navnet i gamle Skiensbrever er þila- eller þelamork cfr. anm.
side 27 i Skuleruds »Telemaalet«. Jeg har gjennemgaat Diplomatarium Norvegicum
og finder at navnet har været skrevet som nedenfor, idet jeg tilføier numret i
D. N., utstedelsessted og aarstal for hvert brev:
Navnet skrevet |
Diplomatarium |
Nr. |
Utstedelsessted |
Aarstal |
þilamork |
I |
95 |
Skien |
1303 |
þelamorkenne |
V |
230 |
Aaseland |
1359 |
þelamork |
I |
635 |
Moland |
1412 |
-"- |
III |
316 |
Brunkeberg |
1360 |
þilamorkene |
XIII |
23 |
Igulfsthveit, Siljord |
1360 |
þelamark |
XI |
51 |
Siljord |
1361 |
-"- |
I |
684, 685 |
Moland |
1422 |
þælamorkenne |
VII |
300 |
Skien |
1377 |
-"- |
IX |
248 |
(uten stedsangivelse) |
1428 |
þelamorkke |
I |
420 |
Tveit, Nissedal |
1372 |
þælamorkennæ |
IX |
188 |
Berge, Morgedal |
1397 |
þællaamarkænæ |
V |
444 |
Thveit, Treungen |
1405 |
þælamorkkennæ |
XV |
57 |
Atrod, Tinn |
1429 |
þelamarkene |
XIII |
76 |
Sauland |
1415 |
Telamarkennæ |
I |
718 |
Flateland |
1427 |
þælamarkennæ |
VII |
404 |
Hiterdal? |
1436 |
þellamork |
X |
134 |
Kilene, Moland |
1421 |
Thælamarkinæ |
III |
752 |
Gerpen |
1439 |
Thelarnarkinne |
III |
752 |
Gerpen |
1439 |
Thælamorkine |
XI |
139 |
Hjartdal |
1423 |
Thælamarkinne |
I |
741 |
Tveit |
1433 |
Tælamark |
IX |
337 |
Aaseland |
Ca. 1450 |
Tilamarken |
X |
222 |
Moland |
1459 |
Thelamarkinne |
IX |
327 |
Marheim, Tinn |
1457 |
Thylmarke |
VII |
273 |
Berge? |
1471 |
Telemarkænne |
X |
253 |
Frodaland |
1479 |
Thelamarkænne |
IX |
414 |
Bergland |
1493 |
Thelamarken |
VIII |
384 |
Horneid |
1465 |
Tælamark |
XI |
241 |
Langlem |
1476 |
Tellemarkene |
IX |
307 |
Skien |
1448 |
Tælamarken |
IX |
186 |
Gimsøy |
1395 |
þelamarkkennæ |
I |
668 |
Gøysdal |
1420 |
Thelamarkenne |
XIII |
110 |
Roalt, (Roholdt) |
1444 |
Thele marken |
VIII |
256 |
Tvethen |
1416 |
-"- -"- |
IX |
495 |
Momrak |
1519? |
þilalmarkenne |
IX |
228 |
Oslo |
1419 |
þalamark |
IX |
318 |
(Eidsborg) |
1433 |
Tælamarkene |
VI |
560 |
Gransherred |
1464 |
Thalamorkinne |
I |
779 |
Bø |
1442 |
Tilamarkin |
I |
857 |
Moland |
1462 |
Tellamarken |
I |
862 |
Skien |
1463 |
Tellæmarken |
I |
887 |
Vinje |
1469 |
Thelamarkinne |
III |
751 |
Oslo |
1439 |
Telemarkinne |
I |
967 |
Moland |
1490 |
þælamarken |
I |
785 |
(uten stedsangivelse) |
1443 |
-"- |
X |
174 |
Høidalsmo |
1441 |
Thele markenn |
X |
730 |
Thveit, Laurdal |
1547 |
Telemarkæn |
XI |
260 |
(Moland) |
1459? |
þælamarkenne |
XIII |
89 |
Sande, Flatdal |
1423 |
-"- |
IX |
301 |
Eidsborg |
1447 |
þilamorkennæ |
X |
42 |
Tinborgubø, Tinn |
1426 |
Thællæmarken |
IX |
309 |
Aasland |
1449 |
Thalamorkænne |
X |
197 |
Herredseid, Dranged |
1449 |
Tælamorkenne |
XIII |
102 |
Atraa, Tinn |
1434 |
-"- |
VII |
462 |
Holden |
1463 |
Tellemarcken |
XI |
160 |
Laurdal |
1436 |
Tellemarcken |
XI |
648 |
Gøttil (Eidsborg). |
1538 |
-"- |
X |
735 |
Thveten, Skafse |
1550 |
-"- |
XII |
652 |
Thveten, Laurdal |
1553 |
Tyælamarkina |
IX |
460 |
Vinje |
1505 |
Telamarken |
I |
899 |
Skridethvet, (Mo) |
1472 |
-"- |
I |
961 |
Skien |
1489? |
-"- |
I |
961 |
Skien |
1489? |
-"- |
XI |
284 |
Skien |
1506 |
-"- |
X |
316 |
Flatdal |
1518 |
-"- |
IX |
579 |
(uten stedsangivelse) |
1526 |
-"- |
XI |
307 |
Eidsborg |
1521 |
-"- |
I |
1004 |
Skien |
1501 |
Tala Marken |
VIII |
474 |
Nørdstebø, Gjerpen |
1509 |
Tellemarken |
IX |
467 |
Aasland |
1510 |
-"- |
-"- |
471 |
Akre Laurdal |
1511 |
-"- |
-"- |
500 |
Moland? |
1520 |
-"- |
-"- |
541 |
-"- |
1525 |
-"- |
VII |
599 |
Strøme, Drangedal |
1525 |
-"- |
IX |
735 |
Eidsborg |
1533 |
-"- |
IX |
755 |
Moland |
1536 |
-"- |
VII |
724 |
-"- |
1536 |
-"- |
VII |
787 |
Laurdal |
1557 |
Thellemarken |
VIII |
491 |
Skien |
1516 |
-"- |
IX |
509 |
Moland |
1522 |
-"- |
IX |
778 |
Hugum |
1557 |
Tællemarck |
XI |
300 |
Siljord |
1516 |
Telle marken |
IX |
546 |
Skien |
1525 |
Thelle marken |
XVI |
658 |
Brunkeberg |
1564 |
-"- |
XIII |
736 |
Ek, Laurdal |
1568 |
Tellemorcken |
IX |
760 |
Hviteseid |
1540 |
Tellemark |
XI |
672 |
Hjartdal |
1547 |
Thellemarcken |
XI |
700 |
Holtene, Hviteseid |
1558 |
-"- |
-"- |
722 |
Skaarvenes, Siljord |
1566 |
-"- |
-"- |
271 |
Skien |
1641 |
Tilmarchin |
X |
722 |
Laurdal |
1545 |
Tellemerkenn |
X |
754 |
Skorvenes, Siljord |
1559 |
Telemarkend |
XI |
713 |
Rønjom, Aamotsdal |
1563 |
Tellmarcken |
XI |
727 |
Sillestad |
1568 |
Tellemarckenn |
XIII |
656 |
Akershus |
1540 |
Tellmarken |
XVI |
598 |
Lister |
1539 |
Tiælamarkinna |
X |
291 |
Eplethveit |
1502 |
-"- |
XIII |
177 |
Sætersdalen |
1515 |
Telmarcke |
XVI |
593 |
Kjøbenhavn |
1538? |
Tellemarck |
XI |
732 |
Flatdal |
1570 |
Telmarken |
VII |
649 |
Nordbøen, Nissedal |
1528 |
-"- |
XVI |
605 |
Ekeland |
1541 |
I de 9 brev fra 1300-tallet forekommer altsaa navnet skrevet utelukkende
med lang vokal þela, þila og þæla, og av de 45 breve fra
1400-tallet har de 38 navnet skrevet med lang vokal, men paa 1500-tallet er den
korte vokal blit fremherskende, idet av 45 breve kun 15 har navnet skrevet med
enkelt l mens 30 har navnet skrevet med dobbelt l. Man kunde ventet i likhet
med den nuværende uttale at finde navnet fortrinsvis skrevet med lang vokal i
Vest-Telemark og med kort vokal i Øst-Telemark. Men av de i brevene anførte
utstedelsessteder vil det sees at snarere det omvendte har været tilfældet,
og nogen bestemt slutning synes ikke at kunne utledes hverken av skrivemaaten
eller av uttalen.
Med analogi fra gaardsnavnet Telnes synes imidlertid heller ikke
skrivemaaten og uttalen av navnet med lang eller kort vokal at kunne anses som
bevis mot at navnet stammer fra þelli, og skulde det ved nærmere
sproggranskning vise sig at det ikke er noget avgjørende som taler imot at
navnet Telemark utledes av þelli = furu, synes det at ligge nær at anta
at navnet er opstaat som den mest karakteristiske betegnelse for dette distrikt
hvor furuen sikkerlig har været det mest dominerende træ i skogene. Navnet vil
da kunne antas at være opstaat som en motsætning til navnet paa det tilstøtende
distrikt, Grenland, hvor granskogen maa ha været mere fremherskende og derved
git Grenland sit navn, sandsynligvis før Telemarknavnet opstod.
Den av professor Bugge citerede uttalelse av avdøde professor Alf Torp at
navnet Telemark kanske maa avledes fra det norske ord tele, oldnorsk þeli
= frossen jord, kan ikke godtas som rimelig forklaring ; thi frossen jord kan
aldrig ha været noget særkjende for Telemarken. Tvertimot er jorden i skogene
altid mindre sterkt frosset end paa de aapne marker og i de høiere liggende
strøk falder gjerne sneen saa tidlig at stor teledannelse hindres.
Skien den 3. december 1918.
H. H. HOLTA.
[1] Västnordiska studier I (Skrifter utg. af K. Humanistiska Vetenskaps-Samfundet i Uppsala XIV 2, Uppsala 1914 s. 61 f.)