BEMERKNINGER OM NAVNET TELEMARK.

 

I historielagets aarsskrift for 1918 har professor Alexander Bugge i en meget interessant avhandling om navnet Tele­mark og Grenland git en saa grundig utredning av oprindelsen til disse navne, at det kanske kan synes at være liten grund til at opta herhenhørende spørsmaal til yderligere behandling. Den slutning professor Alexander Bugge kommer til med hensyn til navnet Grenland, at første del av navnet stammer fra gron, gran, vil sikkerlig ogsaa komme til at staa uimotsagt, og likesaa tør Bugges utredning av oprindelsen til ordet mork, mark i navnet Telemark bli anset for fuldt fyldestgjørende. Derimot føler jeg mig ikke sikker paa at forklaringen av første del, tel, i navnet Tele­mark er helt tilfredsstillende. Professor Bugge støtter sig her til en utredning av professor Hesselmann i Gøteborg, og jeg fin­der det ønskelig at denne utredning blir optat til yderligere drøftelse. Jeg citerer derfor hvad professor Bugge anfører herom, for at spørsmaalet nærmere kan granskes:

 

Vanskeligere at tyde er navnet Telemark, (þelamork) Det er let at se at første led kommer av folkenavnet þilir, som i genitiv flertal heter þela (uten i-omlyd), like ens som Rygir og Rogaland, Háleygir og Hálogaland. Men hvad betyr þilir? Den rimeligste forklaring som professor Magnus Olsen har gjort mig opmerksom paa, er git av professor Bengt Hesselmann i Gøteborg.[1] Han sætter det i sammenhæng med gl. norsk þel. som betyr »grund, underlag, bund«, og som findes i en mængde betydninger, som er avledet derav og som han anfører:



I.              »Grund, underlag i den egentlige væv i et klædningsstykke (i motsætning til det som sættes paa for at gjøre det smukkere, saasom brodering, flop eller frynse), norsk tel« (Ivar Aasen).

 

II.            Grunfarven i et maleri, i motsætning til bilderne derpaa, isl. þel.

 

III.           Den mørkeste delen av natten, gl. n. nátlarþel, jfr. norsk maane tel 2den mørke del av maanen som viser sig kort før og efter ny (Ivar Aasen).

 

IV.           Grundstykket i en plog, norsk tel Ross).

 

V.             Stof, materie, ogsaa mod, sindsstyrke; »Det er godt Tel i den Guten« (Aasen).

 

VI.           Sind, gemyt, isl. þel i þeli niðri »i sindets inderste«.

 

VII.          Skogmark eller fjellmark av et vist slag, norsk tel, m. (eller oftere tele, svagt m.), svensk tjäl, m.

 

Ifølge Geijer (Språk och stil VI, s. 239) synes tjäl i Jemtland at »tendera till at beteckna stora skogsmarker i hela deras utsträckning, vari då myrar, moar, ensliga berg och annat betraktas ungefär som öar i en sjø”. Denne be­tydning erindrer om betydning I og særlig om II, sier Hesselmann. »Hit hör väl« fortsætter hall »þel det gamle namnet paa Telemarken, och så þilska »den telska« (aa þilskunne D. N. I n. 576), substantiverad adj. med underförstått iord (enligt O. Skulerud, Arkiv f. nordisk filologi VIII, 235). Men þel kunde möiligl. ochså betyde inlandet (vårt: djupt in i landet) i motsats til kusttrakt­terna«. Denne forklaring synes mig slaaende rigtig, og jeg har intet at føiet til den. Jeg skal bare nævne at i Fridtjof Nansens »Nord i taakeheimen (s. 45 anm.) har avdøde professor Alf Torp git en nærliggende forklaring av navne Telemark som, heter det, »kanske maa avledes fra det norske ord þele: oldnorsk þeli frossen jord«. Hesselmanns forklaring passer dog, synes jeg, endda bedre. Ser en fra et høit fjeld ut over Telemark, ser en ikke andet end fjeld og hei og skog med elver og vand indimellem; menneskenes boliger fremtrær bare som smaa, lysgrønne flekker i ødemarken. En kan godt tænke sig dette navnet gi av folk som kom fra de brede, store bygdene i Grenland og Vesttold.

 

Betydningen av ordet þel, tel i Hesselmanns punkt I og II stammer formentlig fra det latinske tela fl. telæ = vævet stof, ogsaa = grundstof og mulig stammer ordet tel i Hesselmanns punkt III, IV, V og VI fra samme oprindelse, om end uttalen har været noget forskjellig, cfr. Johan Fritzner þel og þél. Der­imot maa det antas at þel i Hesselmanns punkt VII i betydning av skog, mark eller fjeldmark av et vist slag, er av samme op­rindelse som det gammelnorske þelli, þoll = ung furu. Det angelsaksiske ord tæl, keltisk tal, engelsk tall = høi, slank, tør muligens være beslegtet hermed.

 

Man støter ikke saa sjelden paa gaardsnavne som synes at ha sin oprindelse fra ordet þelli, þoll, saaledes antar O. Rygh at gaardsnavnet Telnes i Seljord oprindelig er þelliness, sam­mensat med þelli, og at det er samme navn som Telnes i Fjeld, Tellenes i Sogndal og Telnes i Rødø. Telnes i Seljord er i 1602 skrevet Tholdenes, i 1612 Tellennis, i 1665 Tholdnæs, i 1723               Toldnes. Nutidsskrivemaaten er Telnes, og uttalen Tellnes.

 

Navnet Telemark uttales i øst-Telemark og Grenland med kort rotvokal (tell), mens det i Vest-Telemark uttales med lang rotvokal (tel). Skrivemaaten har været yderst forskjellig. Dr. Olai Skulerud sier at de vanlige former av navnet i gamle Skiensbrever er þila- eller þelamork cfr. anm. side 27 i Skule­ruds »Telemaalet«. Jeg har gjennemgaat Diplomatarium Norve­gicum og finder at navnet har været skrevet som nedenfor, idet jeg tilføier numret i D. N., utstedelsessted og aarstal for hvert brev:

 

Navnet skrevet

Diplomatarium

Nr.

Utstedelsessted

Aarstal

þilamork

I

95

Skien

1303

þelamorkenne

V

230

Aaseland

1359

þelamork

I

635

Moland

1412

-"-

III

316

Brunkeberg

1360

þilamorkene

XIII

23

Igulfsthveit, Siljord

1360

þelamark

XI

51

Siljord

1361

-"-

I

684, 685

Moland

1422

þælamorkenne

VII

300

Skien

1377

-"-

IX

248

(uten stedsangivelse)

1428

þelamorkke

I

420

Tveit, Nissedal

1372

þælamorkennæ

IX

188

Berge, Morgedal

1397

þællaamarkænæ

V

444

Thveit, Treungen

1405

þælamorkkennæ

XV

57

Atrod, Tinn

1429

þelamarkene

XIII

76

Sauland

1415

Telamarkennæ

I

718

Flateland

1427

þælamarkennæ

VII

404

Hiterdal?

1436

þellamork

X

134

Kilene, Moland

1421

Thælamarkinæ

III

752

Gerpen

1439

Thelarnarkinne

III

752

Gerpen

1439

Thælamorkine

XI

139

Hjartdal

1423

Thælamarkinne

I

741

Tveit

1433

Tælamark

IX

337

Aaseland

Ca. 1450

Tilamarken

X

222

Moland

1459

Thelamarkinne

IX

327

Marheim, Tinn

1457

Thylmarke

VII

273

Berge?

1471

Telemarkænne

X

253

Frodaland

1479

Thelamarkænne

IX

414

Bergland

1493

Thelamarken

VIII

384

Horneid

1465

Tælamark

XI

241

Langlem

1476

Tellemarkene

IX

307

Skien

1448

Tælamarken

IX

186

Gimsøy

1395

þelamarkkennæ

I

668

Gøysdal

1420

Thelamarkenne

XIII

110

Roalt, (Roholdt)

1444

Thele marken

VIII

256

Tvethen

1416

-"-       -"-

IX

495

Momrak

1519?

þilalmarkenne

IX

228

Oslo

1419

þalamark

IX

318

(Eidsborg)

1433

Tælamarkene

VI

560

Gransherred

1464

Thalamorkinne

I

779

1442

Tilamarkin

I

857

Moland

1462

Tellamarken

I

862

Skien

1463

Tellæmarken

I

887

Vinje

1469

Thelamarkinne

III

751

Oslo

1439

Telemarkinne

I

967

Moland

1490

þælamarken

I

785

(uten stedsangivelse)

1443

-"-

X

174

Høidalsmo

1441

Thele markenn

X

730

Thveit, Laurdal

1547

Telemarkæn

XI

260

(Moland)

1459?

þælamarkenne

XIII

89

Sande, Flatdal

1423

-"-

IX

301

Eidsborg

1447

þilamorkennæ

X

42

Tinborgubø, Tinn

1426

Thællæmarken

IX

309

Aasland

1449

Thalamorkænne

X

197

Herredseid, Dranged

1449

Tælamorkenne

XIII

102

Atraa, Tinn

1434

-"-

VII

462

Holden

1463

Tellemarcken

XI

160

Laurdal

1436

Tellemarcken

XI

648

Gøttil (Eidsborg).

1538

-"-

X

735

Thveten,                Skafse

1550

-"-

XII

652

Thveten,                Laurdal

1553

Tyælamarkina

IX

460

Vinje

1505

Telamarken

I

899

Skridethvet, (Mo)

1472

-"-

I

961

Skien

1489?

-"-

I

961

Skien

1489?

-"-

XI

284

Skien

1506

-"-

X

316

Flatdal

1518

-"-

IX

579

(uten stedsangivelse)

1526

-"-

XI

307

Eidsborg

1521

-"-

I

1004

Skien

1501

Tala Marken

VIII

474

Nørdstebø, Gjerpen

1509

Tellemarken

IX

467

Aasland

1510

-"-

-"-

471

Akre Laurdal

1511

-"-

-"-

500

Moland?

1520

-"-

-"-

541

-"-

1525

-"-

VII

599

Strøme,   Drangedal

1525

-"-

IX

735

Eidsborg

1533

-"-

IX

755

Moland

1536

-"-

VII

724

-"-

1536

-"-

VII

787

Laurdal

1557

Thellemarken

VIII

491

Skien

1516

-"-

IX

509

Moland

1522

-"-

IX

778

Hugum

1557

Tællemarck

XI

300

Siljord

1516

Telle marken

IX

546

Skien

1525

Thelle marken

XVI

658

Brunkeberg

1564

-"-

XIII

736

Ek, Laurdal

1568

Tellemorcken

IX

760

Hviteseid

1540

Tellemark

XI

672

Hjartdal

1547

Thellemarcken

XI

700

Holtene, Hviteseid

1558

-"-

-"-

722

Skaarvenes, Siljord

1566

-"-

-"-

271

Skien

1641

Tilmarchin

X

722

Laurdal

1545

Tellemerkenn

X

754

Skorvenes, Siljord

1559

Telemarkend

XI

713

Rønjom, Aamotsdal

1563

Tellmarcken

XI

727

Sillestad

1568

Tellemarckenn

XIII

656

Akershus

1540

Tellmarken

XVI

598

Lister

1539

Tiælamarkinna

X

291

Eplethveit

1502

-"-

XIII

177

Sætersdalen

1515

Telmarcke

XVI

593

Kjøbenhavn

1538?

Tellemarck

XI

732

Flatdal

1570

Telmarken

VII

649

Nordbøen, Nissedal

1528

-"-

XVI

605

Ekeland

1541


 

I de 9 brev fra 1300-tallet forekommer altsaa navnet skre­vet utelukkende med lang vokal þela, þila og þæla, og av de 45 breve fra 1400-tallet har de 38 navnet skrevet med lang vokal, men paa 1500-tallet er den korte vokal blit fremherskende, idet av 45 breve kun 15 har navnet skrevet med enkelt l mens 30 har navnet skrevet med dobbelt l. Man kunde ventet i likhet med den nuværende uttale at finde navnet fortrinsvis skrevet med lang vokal i Vest-Telemark og med kort vokal i Øst-Telemark. Men av de i brevene anførte utstedel­sessteder vil det sees at snarere det omvendte har været tilfæl­det, og nogen bestemt slutning synes ikke at kunne utledes hver­ken av skrivemaaten eller av uttalen.

 

Med analogi fra gaardsnavnet Telnes synes imidlertid hel­ler ikke skrivemaaten og uttalen av navnet med lang eller kort vokal at kunne anses som bevis mot at navnet stammer fra þelli, og skulde det ved nærmere sproggranskning vise sig at det ikke er noget avgjørende som taler imot at navnet Telemark utledes av þelli = furu, synes det at ligge nær at anta at navnet er opstaat som den mest karakteristiske betegnelse for dette distrikt hvor furuen sikkerlig har været det mest domine­rende træ i skogene. Navnet vil da kunne antas at være opstaat som en motsætning til navnet paa det tilstøtende distrikt, Grenland, hvor granskogen maa ha været mere fremherskende og derved git Grenland sit navn, sandsynligvis før Telemark­navnet opstod.

 

Den av professor Bugge citerede uttalelse av avdøde professor Alf Torp at navnet Telemark kanske maa avledes fra det norske ord tele, oldnorsk þeli = frossen jord, kan ikke godtas som rimelig forklaring ; thi frossen jord kan aldrig ha været noget særkjende for Telemarken. Tvertimot er jorden i skogene altid mindre sterkt frosset end paa de aapne marker og i de høiere liggende strøk falder gjerne sneen saa tidlig at stor teledannelse hindres.

 

Skien den 3. december 1918.

H. H. HOLTA.



[1] Västnordiska studier I (Skrifter utg. af K. Humanistiska Vetenskaps-Samfun­det i Uppsala XIV 2, Uppsala 1914 s. 61 f.)