Kilde: Bamble tingbok nr. 3, 1690-93

Engrav

 

1693 - 13 juni

Fogden Rasmus Pedersen Hestad suspenderes

1693, 13 juni: Paa Søndre Grinie i Gierpen. Retten betjent af sorenskriver Christian Gabrielsen efter hr. Amtmann Henrich Adelers befaling tillige med Lagrettesmend af Slemdal, nemlig Svend Austa, Guttorm Kiste, Børge Gunholdt, Nils prestegard, Jan Gunsholt, Peder Høyset, Peder Moeholt og Finn Øfrebøe. Overværende veledle og velb.te hr. Amtmann Henrich Adeler.

Velbemelte hr. Amtmann Henrich Adeler lot fremkalde bondelensmann i Gjerpen sogn Christen Rasmussen at fremlegge den hannem tilstillede ordre, hvor efter ham var befalet ved 2.de windefaste dannemend at advare fogden i Bamble, Rasmus Pedersen Hestad såvelsom Gjerpen sogns almue at møte tilstede til nu 13. juni på Grini Stevnestue til det av en del Gjerpen sogns bønder over fogden inngivne til Amtet deres klagemåls lovlig forhør. Hvorpå lensmannen Christen Rasmussen seg for retten fremstillet med de tvende menn som hadde vært med ham hos fogden. Nemlig Claus Engraf og Christopher Hafuen og i rettela derhos den ham fra amtet tilkommende ordre. Imidlertid som fogden ikke møtte tilstede ble han av bondelensmannen av Slemdal Olluf Solfuerød tre ganger påropt og som ingen hverken han selv eller noen på hans vegne «comparered», ble dernest den lensmann Christen Rasmussen gitt og av ham produsert advarsel, tydelig lest i menige tilstedeværende almues påhør og er av innhold således:

At såsom en del av almuen i Gjerpen sogn seg ved amtet har besverget hvorledes fogden i Bamble Rasmus Pedersen Hestad i forleden og nest forleden år hadde tatt av hver mann en Rigsdaler i forhøyelse når de deres skatter til ham betalt haver, så og av hver mann som steder og fester gård en Riksdaler for å innføre hans navn i manntallet, såvelsom at han dem ved adskillige harde trusler til deres ytterligere «euger» skal begegne med videre samme advarsel innholdt som i «acten» skal innføres datert «Giemse Closter den 3 May» og påskrevet av lensmann Christen Rasmussen den 6 og 7 Mai derefter for fogden ved hans bopel og for almuen ved Gjerpen kirke forkyndt, hvilket bem.te tvende menn Claus Engraf og Christopher Hafuen ved ed med opprakte fingre efter loven bekreftet lest og forkyndt å være for fogdens bopel, og til hans moder overlevert «opit» under deres signeter.

Der efter producered hr. amtmann i rette de inngivne klagemål under Levor Riises hand og signet, Hans Lauritsen Li tilstede, Nils Olsen sammesteds tilstedeværende, Joen Olsen Ballestad tilstedeværende med flere bumerke som tydeligen for almuen er vorden opplest: 21 april 1693 om samme penges annammelse når de deres skatter til ham betalt haver, samt navn ved gårdens forandring i manntallet å innføre med videre des formelding som udi akten bliver innført, og blev efter des opplesning menige almue tilspurt om de alle og ligeledes havde årsager seg over fogden å besverge, hvortil de alle entillige svarede «ja».

Hvor efter da fremkom Laurits Jacobsen Lij som blev tilspurt hvad han til fogden i hans betjening til således har måttet udgi. Hvorpå han bekjente at han forrige Anno 90 som de dog ikke har klaget over, har måttet betalt ½ Rdr av gården, hvilket likeledes Hans Lij bekjente. Neste år 91 hadde han formodet at det skulle bli ved den halve daler og begjærte dette, tok han av ham og hans granne i gården hos Peter Børting 1 Rdr. Anno 92 av ham og hans granne tillige til ham betalt og kortet 7 Riksdaler, hvilket falt dem alt for tungt og besverlig og måtte geråde til deres fordervelse om de årligen således skulle likeledes vel vokse.

Niels Sanne henholdsvis ½, 1, 1 i rede penger.

Gullich Espedal tilkjendegav at han først at da han i Matriculen ble innført måtte gi ham 1 Rdr dernest henholdsvis ½, 1-1-2½, hvilket han og med S.r Børtings sedel og skattebok beviste så å være, for Anno 92 1 Rdr, og skylder samme manns gård 2 huder derfor vemodeligen klagte over sådan stor tyngsel.

Olluf Løberg først ½ Rdr, for Anno 91 da han tok sin sønn inntil seg til brugs, måtte denne gi fogden 1 Rdr. og dernest tok han 1 Rdr ved skatts erleggelse, og det samme for Anno 92 - 1 Rdr.

Tollef Søli og broren Jens: ½, 1, 1rd 20 s.

Jens Skieldal sitter på en ødegård, skylder en halv hud, beklagte seg vedmodig hvorledes han som haver ringe at leve af måtte dog forleden år gi ham forleden år ½ Rdr.

Harald Ballestad, Mogens Ballestad og Jacob sammested gav for Anno 90 en halv Rdr, for 91 5 Rdr, for Anno 92 hver mann en Rdr. hvilke sitter alle tre på gården.

Olluf Fløtterød og Laurids gav fogden for Anno 90 ½ Rdr, nok Olluf for innføring 1 Rdr, for Anno 92 Olluf ½ Rdr, hans grande gav intet, såsom han var i oberstens arbeid.

Halvor Beckeuold: ½, 1, 1

Jon Ballestad med sin fader: ½, 1, 1

Levor Riis: ½, 1

Ofuen Strømdal for innføring 1 Rdr, for 90 og 91 vet han ikke hva fogden har tatt hos Børting, som hans skatt har betalt, for 92: 1 Rdr.

Jon Løberg: ½, 1, 1

Knud Baaserød ødegårdsmann skylder 1 hud, for 91 og 92 årlig 1 Rdr.

Niels Otterholt for 90-91 visste han ikke, da Sr. Børting hadde betalt hans skatt, for Anno 92 kreves ham ennu 2 m. 12 s. da dog hans skatt er ganske betalt som hans skattebok utvidser.

Berul Holm og Ingebret Holm, uvisst Anno 90, da Bæørting har betalt skatten, for 91-92: 2 Rdr 2½m.

Hougstad Solfue, ½,1, 1, For annet år måtte han quittere halvparten i gods.

Isac Backen ½, 1, 1

Gregorius Langerød og Hans Langerød: ½, 1, 1

Gunder Grini: Børting har betalt skatten.

(Videre følger en lang liste over bønder som har måttet betale til fogden, uten videre angivelse)

Abraham Øffuerum, Olluf Høyset, Halfuor Aaltuedt, Olluf S.r Sneltuedt og Isac, Gregorius Sneltuedt, Christen Boresta, Christopher Hofuen og Jon ibid (kortet i jernet), Claus Engraf og Jon ibid, Anders og Olle Vester Borge, Tor Aacker bruker kun for 1 huds skyld, Anders Riis, Knud Bølle: ½ gård, Peder N. Mellum og Haluor ibid Anno 92: ½ Rdr.

Hans Søli og Ifuer, Steen Krageto, Jon Skielbred (er en ødegård), Laurids Egaasen, Anund Løberg, Jon Nærum, hans Østerborge, Mogens Kier og Niels, Hans Fallentinsen Mellem Wenstub og søn (Børting har betalt skatten), Olluf og Erick Hoppestad ( Børting har betalt skatten), Haluor Sem (Børting har betalt skatten), Anders Sem (Børting har betalt skatten), Tolvf Glosemyr i innførsel 1 Rdr.

Alle erbød seg at de måtte tillates å gjøre deres ed på at dette var den fulle sannhet og at de måtte betale disse penger såsant de ville ha sine skatter kvittert, og holt den maade nu siste gang med dem, at de da var ute hos ham skatten at klarere måtte ikke uden en efter anden innkomme, og da de ikke ville samtykke i denne Riksdaler at gi vil han avvise dem, han skulle allikevel få den så de var nødtvungen dertil og selv foruden deres samtykke tok forud som han la for seg selv, af disse penger som han ville ha for sin umage. De beklager sig over at dette falt alfor tungt, især hvor der var mange oppsittere på gården, hvor han har tatt 1 riksdaler av hver, og av de ringe skyldende gårder hvor slig udgift beløp seg til henimot halve skatten - dog hvor innstendig de enn ba ham ved den siste skatts klarering og bød ham en Riksort og en del en halv daler at de kunde unngå videre fortred, så var der dog ingen barmhjertighet hos ham, og helst beklaget seg at han dem med harde trusler anfalder som han dem forleden julaften meget hardt om sine penger for hans umake og som han da hadde latt budstikken utgå og dem sammenkaldt og sa at han vel til tross for han til den tid hadde biet at la exequere hos dem for 1½ Rdr dog deres skattepenge skulle betale, hvilket gjorde dem bange således de ikke visste hvor de ville være. Så fremsto i særdeleshet Levor Riis og Solfue Austad og tilkjennegav hvorledes fogden dem begegnet da de kom til ham om skatten på Hellestuedt at han sa til dem, kommer her som kjeltringer og kjeltringer er dere, og har intet med dere og jeg heller ei skal ingen umake spare ved natt og dag at dere kan bli kjeltringer og sa "ieg siger det icke til eder tou, men til eder alle samen i gierpensougen, at der kand kome finnere folck i steden igien", og desmer takket de Gud og gikk fra ham og beklaget de seg nå tilsammen over hans megen "ildsindighed" og hastighet hvormed han dem ofte hadde anfalt, og dette alt for tidens korthet kunde oppregne, og nu var meget bange for verre anbegengelse for dette deres nu nødtvungen klagemål, og begjerte vemodig av hr. amtmannen at han dem vill ta i sin beskjermelse, og hjelpe dem til beste, at de måtte bli han havnet ved hans Ko. Ma. lov og forordninger og ikke således uttues, såvelsom og at de måtte gjøres en moderasjon i tingholds-penger som han foruten forb.te avtvungne udgifter hadde tatt av hver gård en Riksort, som de ham aldri har samtykket eller noen sinde av amtmannen på tinget er blitt lignet, mens den av egen myndighet oppebåret som falder dem alt for tungt og besværlig å utgi vil gjerne svare hva billigt kan være.

Dernest framkom lensmannen i Gjerpen sogn Christen Rasmussen og seg høyelig beklaget over fogdens ubillige forhold mot ham, idet han uten noen skjellig årsak det han vil formode den 24 Mai lot bortføre fra hans hus og hjem som en annen misdeder igjennom 2de sogn i et annet prestegjeld, og derpå først fremla hans hustrus suplikk til amtmannen om hans entledigelse fra slik uvanlig anholdelse som ble lest med den derpå følgende amtmanns resolusjon datert 29 Mai nest avvigte og udi akten

skal bli innført og videre ville inngi fogdens ordre til lensmannen hvorav ham av samme Otte Paasche ved hans entledigelse en ordinert kopi var tilstillet til der ved å bevise at han ham i formaning innen lukkede dører skulle la bli inntil hans nærmere ordre. Men som det ikke var på det rette stemplede papir, kunne det ikke lydelig leses ei heller videre her innføres som fogden dertil angår til dette av almuen begjerte skussmål anhørelse ikke finner å være innkallt.

Dernest lot amtmannen innføre at såsom der av det forhør av Gjerpen sogns almues ingitte klagemål imot fogden i Bamble Rasmus Pedersen Hestad fornemmes hvorledes han dem utilbørlig har medhandlet.

Først i det at han Anno 90 nesten af hver mann skal ha tatt en halv Rdr. ved deres skatters betaling og det siden for de 2de påfølgende åringer forøket og mestedelen af alle årlig oppebåret en Rdr og hos noen mere, som han således ved sine trusler imot dem har "afskiendet".

2.) At han uten noen lovlig tillatelse har tatt av hver mann for hans navn i skattemanntallet først å innføre - 1 Rdr som er ulovlig påbyrdede utgifter imot Ko. allernådigste lov og skattebrev.

3.) At han almuen med ganske usømmelige trusler som har henseende til dens ytterligste avind og undergang begegnet har. I steden for han efter hans embedsplikt såvidt ham kunne vedkomme burde søke at han "handthefue" dem, så de der over efter dens utgiftne klagemål lever udi trengsel, for slik ulovlig medfart.

4.) Men og derforuten ved den spesial forøvede fest voldsommelige gjerning imot lensmannen i Gjerpen sogn, fornemmer at slik hans øvende forhold har mere henseende til "geualdsomhed", enn å bruke hans Ma. forunte lov og rett, såsom efter til amtet inngitte klagemål såvelsom av lensmannens hustru allerede innkommen erfares, hvorledes fogden ham uten noen bevislig gjort forseelse og ikke annet kan skjønnes enn av idel egen rådighet og passion å være skjedd, har bortført ham fra hans hus og hjem, 2de sogn bort i annet prestegjeld der hos lensmannen Otter Paasche i Bamble innen vel lukkede dører forvaret som av den ordinerte kopi av fogdens ordre derom nu der be.te Otter Paasches hand sees. Så har og dernest for.te Christen Rasmussen lensmann ved hans ingitte klagemål til amtet straks da han kom på fri fot slik tilføyende forurettelse tilkjennegitt. Hvorav alt ikke annet kan sluttes at slik fogdens forhold fornemmelig kan ha sit henseende til egen nyttighet, bondens forarmelse og egen rådighets forøvelse, og det langt mere enn til hans Ma. tjenestes forfremmelse ved undersåttenes konservasjon.

Da etter slike omstendigheter og etter hans Ma. allernådigste meddelte instruksjon - 3de posters tilhold, på det der på slik fogden ulovelige forhold betideligen kan rådes bot, suspenderes hermed, bemelte fogd Rasmus Pedersen Hestad fra hans fogde betjening sig med den ikke videre at befatte. Inntil nærmere hans Ko. Ma. allernådigste vilje herom kan fornemmes, og advares hermed tilstedeværende almue, som det og likeledes i de andre ting der skal bli kunngjort, det de ikke videre til hans Ko. Ma. allernådigste viljes erholdelse anser bemelte Rasmus Pedersen Hestad, som den der sig med betjeningen har å befatte, og ikke antar af ham eller hans fullmektig des instrukser noen forretning eller anstalt til noen efterrettelighet, dog blir det ham på hans Ko. Ma. allernådigste behag ubehidret hans forleden års regnskaper og de ved hans forrige regnskap anførte antegnelser i vedbørlig rigtighet å bruke.

© - Jan Christensen - Skien Genealogiske Side