1693, 13 juni: Paa Søndre Grinie i Gierpen. Retten betjent af sorenskriver Christian Gabrielsen efter hr. Amtmann
Henrich Adelers befaling tillige med Lagrettesmend af Slemdal, nemlig Svend Austa,
Guttorm Kiste, Børge Gunholdt, Nils prestegard,
Jan Gunsholt, Peder Høyset, Peder Moeholt
og Finn Øfrebøe. Overværende veledle og velb.te hr. Amtmann
Henrich Adeler.
Velbemelte hr. Amtmann Henrich Adeler lot fremkalde bondelensmann i
Gjerpen sogn Christen Rasmussen at fremlegge den hannem tilstillede
ordre, hvor efter ham var befalet ved 2.de windefaste dannemend at advare
fogden i Bamble, Rasmus Pedersen Hestad såvelsom Gjerpen sogns almue at møte tilstede
til nu 13. juni på Grini Stevnestue til det av en del Gjerpen sogns bønder over fogden
inngivne til Amtet deres klagemåls lovlig forhør. Hvorpå lensmannen Christen
Rasmussen seg for retten fremstillet med de tvende menn som hadde vært med ham hos
fogden. Nemlig Claus Engraf og Christopher Hafuen og i rettela derhos den
ham fra amtet tilkommende ordre. Imidlertid som fogden ikke møtte tilstede ble han av
bondelensmannen av Slemdal Olluf Solfuerød tre ganger påropt og som ingen hverken
han selv eller noen på hans vegne «comparered», ble dernest den lensmann Christen
Rasmussen gitt og av ham produsert advarsel, tydelig lest i menige tilstedeværende
almues påhør og er av innhold således:
At såsom en del av almuen i Gjerpen sogn seg ved amtet har besverget hvorledes fogden
i Bamble Rasmus Pedersen Hestad i forleden og nest forleden år hadde tatt av hver
mann en Rigsdaler i forhøyelse når de deres skatter til ham betalt haver, så og av hver
mann som steder og fester gård en Riksdaler for å innføre hans navn i manntallet,
såvelsom at han dem ved adskillige harde trusler til deres ytterligere «euger» skal
begegne med videre samme advarsel innholdt som i «acten» skal innføres datert «Giemse
Closter den 3 May» og påskrevet av lensmann Christen Rasmussen den 6 og 7 Mai
derefter for fogden ved hans bopel og for almuen ved Gjerpen kirke forkyndt, hvilket bem.te
tvende menn Claus Engraf og Christopher Hafuen ved ed med opprakte fingre
efter loven bekreftet lest og forkyndt å være for fogdens bopel, og til hans moder
overlevert «opit» under deres signeter.
Der efter producered hr. amtmann i rette de inngivne klagemål under Levor Riises
hand og signet, Hans Lauritsen Li tilstede, Nils Olsen sammesteds
tilstedeværende, Joen Olsen Ballestad tilstedeværende med flere bumerke som
tydeligen for almuen er vorden opplest: 21 april 1693 om samme penges annammelse når de
deres skatter til ham betalt haver, samt navn ved gårdens forandring i manntallet å
innføre med videre des formelding som udi akten bliver innført, og blev efter des
opplesning menige almue tilspurt om de alle og ligeledes havde årsager seg over fogden å
besverge, hvortil de alle entillige svarede «ja».
Hvor efter da fremkom Laurits Jacobsen Lij som blev tilspurt hvad han til fogden
i hans betjening til således har måttet udgi. Hvorpå han bekjente at han forrige Anno
90 som de dog ikke har klaget over, har måttet betalt ½ Rdr av gården, hvilket
likeledes Hans Lij bekjente. Neste år 91 hadde han formodet at det skulle bli ved
den halve daler og begjærte dette, tok han av ham og hans granne i gården hos Peter
Børting 1 Rdr. Anno 92 av ham og hans granne tillige til ham betalt og kortet 7
Riksdaler, hvilket falt dem alt for tungt og besverlig og måtte geråde til deres
fordervelse om de årligen således skulle likeledes vel vokse.
Niels Sanne henholdsvis ½, 1, 1 i rede penger.
Gullich Espedal tilkjendegav at han først at da han i Matriculen ble innført
måtte gi ham 1 Rdr dernest henholdsvis ½, 1-1-2½, hvilket han og med S.r
Børtings sedel og skattebok beviste så å være, for Anno 92 1 Rdr, og skylder samme
manns gård 2 huder derfor vemodeligen klagte over sådan stor tyngsel.
Olluf Løberg først ½ Rdr, for Anno 91 da han tok sin sønn inntil seg til
brugs, måtte denne gi fogden 1 Rdr. og dernest tok han 1 Rdr ved skatts erleggelse, og
det samme for Anno 92 - 1 Rdr.
Tollef Søli og broren Jens: ½, 1, 1rd 20 s.
Jens Skieldal sitter på en ødegård, skylder en halv hud, beklagte seg
vedmodig hvorledes han som haver ringe at leve af måtte dog forleden år gi ham forleden
år ½ Rdr.
Harald Ballestad, Mogens Ballestad og Jacob sammested gav for Anno 90 en halv
Rdr, for 91 5 Rdr, for Anno 92 hver mann en Rdr. hvilke sitter alle tre på gården.
Olluf Fløtterød og Laurids gav fogden for Anno 90 ½ Rdr, nok Olluf for
innføring 1 Rdr, for Anno 92 Olluf ½ Rdr, hans grande gav intet, såsom han var i
oberstens arbeid.
Halvor Beckeuold: ½, 1, 1
Jon Ballestad med sin fader: ½, 1, 1
Levor Riis: ½, 1
Ofuen Strømdal for innføring 1 Rdr, for 90 og 91 vet han ikke hva fogden har
tatt hos Børting, som hans skatt har betalt, for 92: 1 Rdr.
Jon Løberg: ½, 1, 1
Knud Baaserød ødegårdsmann skylder 1 hud, for 91 og 92 årlig 1 Rdr.
Niels Otterholt for 90-91 visste han ikke, da Sr. Børting hadde betalt hans
skatt, for Anno 92 kreves ham ennu 2 m. 12 s. da dog hans skatt er ganske betalt som hans
skattebok utvidser.
Berul Holm og Ingebret Holm, uvisst Anno 90, da Bæørting har betalt skatten,
for 91-92: 2 Rdr 2½m.
Hougstad Solfue, ½,1, 1, For annet år måtte han quittere halvparten i
gods.
Isac Backen ½, 1, 1
Gregorius Langerød og Hans Langerød: ½, 1, 1
Gunder Grini: Børting har betalt skatten.
(Videre følger en lang liste over bønder som har måttet betale til fogden, uten
videre angivelse)
Abraham Øffuerum, Olluf Høyset, Halfuor Aaltuedt, Olluf S.r Sneltuedt
og Isac, Gregorius Sneltuedt, Christen Boresta, Christopher Hofuen og Jon
ibid (kortet i jernet), Claus Engraf og Jon ibid, Anders og Olle Vester Borge,
Tor Aacker bruker kun for 1 huds skyld, Anders Riis, Knud Bølle: ½ gård, Peder
N. Mellum og Haluor ibid Anno 92: ½ Rdr.
Hans Søli og Ifuer, Steen Krageto, Jon Skielbred (er en ødegård), Laurids
Egaasen, Anund Løberg, Jon Nærum, hans Østerborge, Mogens Kier og Niels, Hans
Fallentinsen Mellem Wenstub og søn (Børting har betalt skatten), Olluf og Erick
Hoppestad ( Børting har betalt skatten), Haluor Sem (Børting har betalt
skatten), Anders Sem (Børting har betalt skatten), Tolvf Glosemyr i
innførsel 1 Rdr.
Alle erbød seg at de måtte tillates å gjøre deres ed på at dette var den fulle
sannhet og at de måtte betale disse penger såsant de ville ha sine skatter kvittert, og
holt den maade nu siste gang med dem, at de da var ute hos ham skatten at klarere måtte
ikke uden en efter anden innkomme, og da de ikke ville samtykke i denne Riksdaler at gi
vil han avvise dem, han skulle allikevel få den så de var nødtvungen dertil og selv
foruden deres samtykke tok forud som han la for seg selv, af disse penger som han ville ha
for sin umage. De beklager sig over at dette falt alfor tungt, især hvor der var mange
oppsittere på gården, hvor han har tatt 1 riksdaler av hver, og av de ringe skyldende
gårder hvor slig udgift beløp seg til henimot halve skatten - dog hvor innstendig de enn
ba ham ved den siste skatts klarering og bød ham en Riksort og en del en halv daler at de
kunde unngå videre fortred, så var der dog ingen barmhjertighet hos ham, og helst
beklaget seg at han dem med harde trusler anfalder som han dem forleden julaften meget
hardt om sine penger for hans umake og som han da hadde latt budstikken utgå og dem
sammenkaldt og sa at han vel til tross for han til den tid hadde biet at la exequere hos
dem for 1½ Rdr dog deres skattepenge skulle betale, hvilket gjorde dem bange således de
ikke visste hvor de ville være. Så fremsto i særdeleshet Levor Riis og Solfue Austad
og tilkjennegav hvorledes fogden dem begegnet da de kom til ham om skatten på Hellestuedt
at han sa til dem, kommer her som kjeltringer og kjeltringer er dere, og har intet med
dere og jeg heller ei skal ingen umake spare ved natt og dag at dere kan bli kjeltringer
og sa "ieg siger det icke til eder tou, men til eder alle samen i gierpensougen, at
der kand kome finnere folck i steden igien", og desmer takket de Gud og gikk fra ham
og beklaget de seg nå tilsammen over hans megen "ildsindighed" og hastighet
hvormed han dem ofte hadde anfalt, og dette alt for tidens korthet kunde oppregne, og nu
var meget bange for verre anbegengelse for dette deres nu nødtvungen klagemål, og
begjerte vemodig av hr. amtmannen at han dem vill ta i sin beskjermelse, og hjelpe dem til
beste, at de måtte bli han havnet ved hans Ko. Ma. lov og forordninger og ikke således
uttues, såvelsom og at de måtte gjøres en moderasjon i tingholds-penger som han foruten
forb.te avtvungne udgifter hadde tatt av hver gård en Riksort, som de ham
aldri har samtykket eller noen sinde av amtmannen på tinget er blitt lignet, mens den av
egen myndighet oppebåret som falder dem alt for tungt og besværlig å utgi vil gjerne
svare hva billigt kan være.
Dernest framkom lensmannen i Gjerpen sogn Christen Rasmussen og seg høyelig
beklaget over fogdens ubillige forhold mot ham, idet han uten noen skjellig årsak det han
vil formode den 24 Mai lot bortføre fra hans hus og hjem som en annen misdeder igjennom
2de sogn i et annet prestegjeld, og derpå først fremla hans hustrus suplikk til
amtmannen om hans entledigelse fra slik uvanlig anholdelse som ble lest med den derpå
følgende amtmanns resolusjon datert 29 Mai nest avvigte og udi akten
skal bli innført og videre ville inngi fogdens ordre til lensmannen hvorav ham av
samme Otte Paasche ved hans entledigelse en ordinert kopi var tilstillet til der
ved å bevise at han ham i formaning innen lukkede dører skulle la bli inntil hans
nærmere ordre. Men som det ikke var på det rette stemplede papir, kunne det ikke lydelig
leses ei heller videre her innføres som fogden dertil angår til dette av almuen begjerte
skussmål anhørelse ikke finner å være innkallt.
Dernest lot amtmannen innføre at såsom der av det forhør av Gjerpen sogns almues
ingitte klagemål imot fogden i Bamble Rasmus Pedersen Hestad fornemmes hvorledes
han dem utilbørlig har medhandlet.
Først i det at han Anno 90 nesten af hver mann skal ha tatt en halv Rdr. ved deres
skatters betaling og det siden for de 2de påfølgende åringer forøket og mestedelen af
alle årlig oppebåret en Rdr og hos noen mere, som han således ved sine trusler imot dem
har "afskiendet".
2.) At han uten noen lovlig tillatelse har tatt av hver mann for hans navn i
skattemanntallet først å innføre - 1 Rdr som er ulovlig påbyrdede utgifter imot Ko.
allernådigste lov og skattebrev.
3.) At han almuen med ganske usømmelige trusler som har henseende til dens ytterligste
avind og undergang begegnet har. I steden for han efter hans embedsplikt såvidt ham kunne
vedkomme burde søke at han "handthefue" dem, så de der over efter dens
utgiftne klagemål lever udi trengsel, for slik ulovlig medfart.
4.) Men og derforuten ved den spesial forøvede fest voldsommelige gjerning imot
lensmannen i Gjerpen sogn, fornemmer at slik hans øvende forhold har mere henseende til
"geualdsomhed", enn å bruke hans Ma. forunte lov og rett, såsom efter til
amtet inngitte klagemål såvelsom av lensmannens hustru allerede innkommen erfares,
hvorledes fogden ham uten noen bevislig gjort forseelse og ikke annet kan skjønnes enn av
idel egen rådighet og passion å være skjedd, har bortført ham fra hans hus og hjem,
2de sogn bort i annet prestegjeld der hos lensmannen Otter Paasche i Bamble innen
vel lukkede dører forvaret som av den ordinerte kopi av fogdens ordre derom nu der be.te
Otter Paasches hand sees. Så har og dernest for.te Christen Rasmussen
lensmann ved hans ingitte klagemål til amtet straks da han kom på fri fot slik
tilføyende forurettelse tilkjennegitt. Hvorav alt ikke annet kan sluttes at slik fogdens
forhold fornemmelig kan ha sit henseende til egen nyttighet, bondens forarmelse og egen
rådighets forøvelse, og det langt mere enn til hans Ma. tjenestes forfremmelse ved
undersåttenes konservasjon.
Da etter slike omstendigheter og etter hans Ma. allernådigste meddelte instruksjon -
3de posters tilhold, på det der på slik fogden ulovelige forhold betideligen kan rådes
bot, suspenderes hermed, bemelte fogd Rasmus Pedersen Hestad fra hans fogde
betjening sig med den ikke videre at befatte. Inntil nærmere hans Ko. Ma. allernådigste
vilje herom kan fornemmes, og advares hermed tilstedeværende almue, som det og likeledes
i de andre ting der skal bli kunngjort, det de ikke videre til hans Ko. Ma. allernådigste
viljes erholdelse anser bemelte Rasmus Pedersen Hestad, som den der sig med
betjeningen har å befatte, og ikke antar af ham eller hans fullmektig des instrukser noen
forretning eller anstalt til noen efterrettelighet, dog blir det ham på hans Ko. Ma.
allernådigste behag ubehidret hans forleden års regnskaper og de ved hans forrige
regnskap anførte antegnelser i vedbørlig rigtighet å bruke.