«SKIENS LÆRDE SKOLE» - LATINSKOLEN
(matr. nr. 30)
der den lå, under kirken, ved fossen,
var i det ytre en vakker monumental trebygning, men i det indre
temmelig uhensiktsmessig for sitt bruk. Jeg vil bare minne om gymnastikksalen,
som rektor Hartmann kaller «en nogenlunde rummelig korridor, der
er beliggende midt oppe mellem klasseværelsene», og i sin tale ved
flytningen fra den gamle skole taler han om «det mislige, det uhyggelige
ved dette lokale» og «de mørke, gamle, heslige rum». Men hvorom
allting er, vi gamle elever er glad i minnene fra den gamle skole,
og ved 100-årsfesten i 1924 sang vi
«Husker du huset,
gammelt og avfeldig?
Husker du bruset
lød fra fossen veldig?
Vi fikk vårt stempel
av Guds nære tempel
:toner fra fossen lå bak.
|
|
Livet oss lærte
at vi hører sammen,
venner i smerte,
venner og i gammen.
Kom la oss trede
frem i broderkjede
om Skiens skole idag».
|
(J. B).
Latinskolen er så nøie skildret av
overlærer Schneider o. fl. at jeg ikke behøver nærmere å omtale
den her. Jeg skal bare nevne at den nederste del av gårdsplassen
kaltes «Sagmuggen», og var opfylt av et tykt lag med en blanding
av jord og sagmugg, hvor vi kunde hoppe og boltre oss av hjertens
lyst, uten å slå oss fordervet. Mellem skolen og kirken var det
en park som vel i sin tid har vært kirkegård. Denne, og i det hele
partiet der nede ved kirken var overmåde vakker og malerisk.
Det hadde lenge av rektor Hartmann
vært fremholdt at det var påkrevet å få en ny bygning, og endelig
31. januar 1880 fattet kommunalbestyrelsen med 18 mot 6 stemmer
beslutning om for kr. 90000 å bygge nye skolebygninger på den av
«Brekkejordets Interessentskap» tilbudte grunn, efter arkitekt Thrap-Meyers
tegninger. Som byggekomite opnevntes tollinspektør Steenstrup, kjøpmann
Kittilsen og rektor Hartmann. Den nye skolebygning blev innviet
den 19. februar 1883, på 100-årsdagen for innvielsen av kirken efter
branden i 1777. Først samledes skolens lærere og disipler til innvielse
av den nye fane, derefter holdt rektor til de innbudne en tale til
avskjed fra den gamle skole, og uttalte bl. a. at «Skiens skoles
disiple omfattet sine skoleminner med pietet», og han minnedes skolens
stolte navn: rektor Ørn, P. A. Munch. A. M. Schweigaard, Otto Løvenskiold,
M. J. Monrad, og den først innskrevne elev Fr. C. Mülertz.
Derpå drog prosesjonen med disiplene
i spissen op til den nye bygning, hvor innvielsesfesten holdtes
i gymnastikksalen. Her overleverte ordføreren ingeniør Axel Borchgrevink
bygningene til bruk for skolen, og takket komitéen, arkitekten,
byggelederen stadsingeniør Collin, samt byggmesteren O. Olsen-Røsland.
Rektor takket i en stemningsfull tale om den gode ånd i skolen,
hvorefter vi, under ledelse av organist Rojahn, sang professor Monrads
vakre sang:
Når ei Herren bygger hus,
ånder med sin ånd til verket,
det er straks med dødstegn merket,
synker snarlig hen i grus, o. s. v.
Prost Hauge holdt så den egentlige innvielsestale med manende ord
til forsamlingen og særlig henvendelse til oss disipler. Efterpå
hadde man et par timers hyggelig samvær i den nye bygning, med en
rekke taler.
Den gamle skoletomt blev av byen solgt
til Laugstol bruk, som igjen solgte den til Skiens aksjemølle, tillikemed
en del av vannkraften, der føres over til tomten fra Hjellevannet
i rør under elven - «Strømmen».
|