SØRBØEGÅRDEN

Som vi har hørt var egentlig Mudringen byens matr. nr. 1, men dette nummer utgikk av matrikelen, og den førnevnte Bagges eiendom flyttet op til matr. nr. 2. Bagge overdrog i 1811 denne eiendom til Abraham Jeremiassen, som samme år overdrog den til Arne Sørbøe, efter hvem gården kaltes Sørbøegården. Hans enke begynte i 40-årene å drive brennevinshandel, men noen år efter fruens død i 50-årene blev forretningen av hennes døtre omdannet til den mere edruelige garnhandel. Døtrene het Malla og Nella. Den sistnevnte blev gift med en tysk arkitekt Waitz, som kom til Skien og satte op Klostermøllen ca. 1850. Disse to drev da handelen sammen, og senere kom frk. Florentine Fischer til som parthaver. Damene hadde oprinnelig sin garn. og broderiforretning i 2nen etasje i hovedgården, hvor de også hadde sin privatbolig. Det fortelles fra sakkyndig hold at fru Waitz' broderiforretning var absolutt førsterangs, kanskje av de bedre i landet. Forretningen omfattet også kortevarer, bl. a. leketøi og «blanke billeder», og var en butikk som hadde et sikkert klientel blandt byens barn, hvoriblandt også forfatteren av disse skisser. Forretningen kaltes av oss populært «Weisa», og jeg erindrer godt hvilken tilstrømning der var, især innunder jul.

Annen etasje i hovedgården blev bortleid til tollbetjent Holst, senere til sakfører Henchel. I første etasje holdt i eldre tid restauratør Simonsen til, senere drev Olaf Mathisen restaurasjonsvirksomhet der. Denne kafe var meget søkt av Skiens-borgerne. Den blev fortsatt av frøknene Jahre, som kom fra Holmestrand. Hanna Jahre, som først var husbestyrerinne hos grosserer Pay, fikk sine to søstre, hvorav den ere het Sofie, til Skien, og de etablerte da restauratørvirksomhet, som senere blev overtatt av en innfødt Skiensdame, frk. Tobiesen. I hennes tid var det byens beste restaurant, og da jernbanen i 1880 hadde kjøpt eiendommen til nedriving, flyttet frk. Tobiesen hele etablissementet op i Høiergården, hvor den var til branden i 1886, med lokale for byens klubbselskap (stiftet i 1882, formann: overlærer Coucheron).

Den lille sidebygning har også sin lille historie. Den tjente egentlig som tilholdssted for alle de fremmede sjøfolk og byens bryggesjauere, og anvendtes som kokestue, da det var forbudt å koke nede på bryggene. Langs bryggene lå det nemlig ofte lange rader av danske jekter, tilhørende jyder som var oppe her med korn og fetevarer. Her hadde også barber Christensen sin barberstue, som var utmerket i sitt slags. Han var den første barber i Skien. En venn har fortalt mig at han som liten gutt blev behandlet av pedell Flasrud på Latinskolen, førenn han som litt eldre blev sendt til Christensen. Christensen flyttet senere op i Baggergården.

Efterat jernbanen hadde ekspropriert fru Waitz' hus, flyttet hun op til søndre sidefløi av Melgaard-gården.