XV.
En oversigt over handel og skibsfart 1828-1854.
Oversigten over byens handel og skibsfart stanset i det foregaaende ved aaret 1828. For de følgende aar flyter kilderne
mindre jevnt: der er bevaret
en sammenhængende
række toldregnskaper
1829-37, men derefter er der desværre flere svære lakuner, saa man kun paa enkelte punkter kan faa et nærmere indblik
i forholdene. Opgaverne
over tolden
i ovennævnte
tidsruin viser for hele
fjorden en jevn stigning fra 63,610 spd. i 1829 til 87,475 spd. i 1837; men de fortæller
ogsaa at den væsentligste
del av stigningen faldt
paa indførselen
(fra 29,398 til
60,327 spd.),
![]() |
Skiens havn |
medens utførselen viste en synkende tendents. Dette forhold synes især at være
merkbart for Skiens vedkommende og blev av amtmand Aall i hans første femaarsberetning
gjort til gjenstand for en for Skiens exportører mindre smigrende betragtning:
værdien av den til
byens handlende nedfløtte trælast var sunken fra 64,294 spd. i 1846 til 35,158
spd. i 1850, medens det hele gjennem Skotfos førte kvantum ikke var sunket i samme forhold.
Aarsaken til denne tilbakegang i virksomheten søkte Aall nærmest deri at
en av de betydeligere trælasthandlere var død (antagelig sigtes hermed til Hans Cappelen)
og at flere av de andre hadde gjort opbud i 1849. Brevik hadde faatt handelen, men amtet manglet nærmere opgave derfra. Denne fremstilling blev i
et av adjunkt Arentz redigeret no. av „Correspondenten” (1852,
no. 63) gjengivet og i et følgende no. imøtegaat med henvisning til at tolden
for Skien var i
stadig tilvækst og i 1851 viste det imponerende tal 49,136 spd., medens Porsgrund hadde 21,876 spd. og
Brevik 29,935 spd. --- Saa meget er sikkert, at Skien ikke gik tilbake som sjøfartsby, og
antagelig skyldes opgangen paa indførselskontoen ikke bare oplandets stigende behov, men ligesaa meget
utviklingen av byens handelsflaate med dens deltagelse i fragt og emigrantfart og skibsbyggeri,
som altsammen
selvfølgelig stillet store krav. Og denne utvikling kan vi heldigvis følge
gjennem en opstilling av Skiens flaate i aarene 1837, 1844 og 1854:
I. 1837: Reder: Fører:
Skib Ambrosia, 82.1/2
c.1. C. H. Blom Herm. Hoell
„ Apollo, 121 c.1. „ Chr. Eckstorm
„ Baron Holberg, 227
c.1. „ Frants
Lagaard
Galeas Mercator, 23
c.1. „ Bertel
H. Hall
Skib Didrik Cappelen, 89 c.1. „ Arnt Folkmann
Skonnert Phoenix, 38 c.1. „ Andreas
Bomhoff
Brig Aurora Fredericka, 96.1/2 c.1. Søren Munk Søren
Munk
„ Ceres, 63.1/2 c.1. Hans
Cappelen Halvor Lund
„ Bellona, 104 c.1. ,, Thomas Hansen
„ Begeda, 64 c.1. „ Bernt Backa
Skib Gjemsø Kloster, 194.1/2
c.l. „ Folkman Wright
Brig Axel og Valborg, 40 c.l. Cornelius
Blom Anders Halvorsen
Skib Margaretha, 111
c.1. Christian Blom Chr. Blom
Slup Speculationcn, 7.1/2 c.1. Fr. Stribolt Ludv. Ludvigsen
„ Trende Brødre, 12 c.1. ? ?
Skib Neptunus, 132'
c. I. A. F. Thomsen Andreas Blom
Brig Anne Mareret/me,
58 c.l. L. R. Barnholdt Holmboe Wright
„ Ceres, 65
c.1. „ Jeremias
Backa
„ Familien, 54.1/2 c.1. „ Ole
M. Pedersen
Skib Maren Dorothea, 107
c.l. „ Chr.
Fr. Barnholdt
Brig Venskabet, 80 c.1. Fr.
H. Blom Fr. H. Blom
Skib Grev Bernstorff,
132.1/2 c.1. E. W.
Lieungh E. W. Lieungh
Skonnert Speculationen, 24 c.1. Jørgen Thomsen A. B. Baar
„ De 2de Brødre, 17 c.1. „ Nic. Paus
Brig Anne Johanne, 44
c.1. „ Ulrich Baar
Skib Trende Venner, 99 c.1. Hans N. Ørn Gunder Svenungsen
Brig St. Jørgen, 44 c.1. Ole Gundersen Ole Gundersen
Baat Maren Sophie, 4 c.l. Hans
Hansen H. Hansen
Slup Søblomsten, 4.1/2, c.1. Jacob Offenberg J. Offenberg
„ Speculationen, 4 c.1. Ole Gundersen O.
Gundersen
Skonnert Constitutionen, 29 c. 1. Nic. Larsen Iver C. Pettersen
„ Gurine, 23.1/2 c.1. „ Nils Jensen
Dæksbaat Anne Elisabeth, 4.1/2
c. 1. Halvor
Andersen H. Andersen
I alt 33 fartøier med en bemanding
av 282 mand, iberegnet skipperne, mens hele fjordens flaate
utgjorde 105 fartøjer med 638 mand. --- I tidsrummet 1829-37 var 2 fartøjer solgt, 1 kasseret
(Emanuel, 76 aar gammel) og 6 forlist:
Providentia, Kronprins Oscar, Concordia,
Anna, Marie Elisabeth, Karl Frederik.
Men disse tap blev
mer end gjenoprettet ved en mængde nyanskaffelser, hvorav flere var bygget i Skien. I
Graaten bygget man de mindre fartøier: slupper, baater, endog en skonnert som Nic.
Larsens Constitutionen; de større skibe paa Cappelens verft paa
Gjemsø og C. H. Bloms i selve byen (mellem
søboderne indenfor toldboden). I ovenstaaende fortegnelse fortjener enkelte skibsnavne at lægges merke til: Hans Cappelens fartøjer
„Gjemsø Kloster” og „Begeda”, hvorav det sidste er en latiniseret form av Baugeid, klostrets første abbedisse --- og Bloms „D. v. Cappelen”, hvormed han æret sin svigerfars minde.
At lyrikeren Nic.
Larsen kaldte sin nybyggede skonnert „Constitutionen”
er ogsaa ganske betegnende; man levet dengang
endnu i aanden fra 1814.
![]() |
Skib "Skien" |
II. 1844:
Skib Norge, 370.1/2 c.1. Hans
Cappelen Folkman Wright
Baron Holberg, 238.1/2 c.1. C.
H. Blom Frants Lagaard
„ Skien, 216 c.1. L. R. Barnholdt Chr.
Blom
„ Neptunus, 140.1/2
c.1. A.
F. Thomsen Andr. Blom
„ Grev Bernstorff, 130.1/2 c.1. E. W.
Lieungh E. W. Lieungh
„ Trende
Venner, 123 c.1. H.
N. Ørn G. Svenungsen
„ Apollo, 138 c.1. C. H. Blom Chr. Eckstorm
„ Margaretlra, 153.1/2
c.1. Chr.
Blom Chr. Blom
„ Maren Dorothea, 131.1/2 c.1. L.
R. Barnholdt Ole M.
Pedersen
Brig Penelope, 118.1/2 c.1. Søren Munk A. B. Baar
„ Bellona, 104 c.1. Hans Cappelen H. C. Arveskaug
„ Juno, 102.1/2 c.l. C. H. Blom A.
W. Bomhoff
„ Aurora Fredericka. 96.1/2
c.l.
Søren Munk
Skib Ambrosia, 87 c.1. C. H. Blom Herm.
Hoell
Brig Helios, 79 c.1. „ Berthel
Adtzlew
„ Venskabet,
75.1/2 c.1. Fr. H.
Blom Fr. H. Blom
„ Anne Margretha, 73
c.1. L. R.
Barnholdt Hagb. Rasch
„ Johanne Margarethe, 88.1/2 c.1. Hans Hansen O. N. Gundersen
„ Begeda,
64 c.1. Hans
Cappelen Bernt Backa
„ Ceres, 67.1/2 c.1. „ Thomas Hansen
„ Henriette, 58.1/2
c.1. Chr.
Myhre Kn. O. Skjelsvik
„ Familien, 54.1/2
c.1. L.
R. Barnholdt W.
W'illumsen
Skonnert Hermoder, 45.1/2 c.1. C. H. Blom Arnt Folkman
Brig Anne Johanne,
56 c.1. Jørg.
Thomsen Ulrich
F. Baar
„ Axel og Valborg, 45.1/2 c.1. Corn. Blom Paul Enschien
Skonnert Trækfuglen, 39 c.1. Hans Cappelen Peter Loss
„ Phonix, 38 c.l. C. H. Blom Jørg. Ludvigsen
Galeas Christian Fredrik, 32.1/2 c.1. O. Barnholt J. Funnemark
Skonnert Haabet, 28 c.1. Didrik
Cappelen M. Paus
„ Gurine, 23.1/2 c.1. Nic. Larsen Mathias Knudsen
„ Anne Dorotheas Farvel, 21 c.l. D. Cappelen A. O. Vevik
„ Henriette Wilhelmine, 18.1/2 c.l. „ E.
G. Hyni
Dæksbaat Skiens
Paket, 6 c.1. H. C. Hansen H. C. Hansen
Slup Den gode
Lykke, 6 c.1. H. A. Ekornrød H. A. Ekornrød
Jagt Anne
Elisabeth, 6 c.1. „ „
Baat Maren Sophie, 5 c.I. Ole A. Tangen O. A. Tangen
„ Johanne, 4.1/2 c.1. Peder Hansen P. Hansen
Slup Phønix, 4 c.1. Ole N. Fredriksen O. N. Fredriksen
Dæksbaat Karen Marie, 3 c. 1. Nils Fredriksen N.
Fredriksen
I denne
statelige række av 39 fartøier fæster man sig med nogen forundring ved det store fartoø, som pranger øverst paa listen: skibet
Norge, paa
370 c. 1., bygget i Skien ! Det omtales med stolthet i byens aviser som den
største trælastdrager i Norge, men denne herlighet fik en brat ende da skibet forliste ved Jylland aaret efter.
Desuten forliste i 1846 Margretha og Aurora Fredericka, medens Skien blev solgt til Kra. og Helios til Drammen, samt Maren Sophie til Hardanger; men samtidig
foretoges en mængde nyanskaffelser, saa flaaten i 1846 kom op i over 40 fartøier og i antal
stod like med
Porsgrunds: skib Ambrosia (C. H. Blom), briggerne
Mercnrins (H. Houen), Lydia (Ludvigsen & Tonning), Cristoval Colon (Søren Munk), Frithiof (Skanke),
Thilda (S. Munk) og Diana (Hans Cappelens enke) samt
en række smaafartøier
i Graaten og Ekornrød (deriblandt et par jagter: Jens Ekornrøds Det gode Haab og Ole Tangens Anne Elise, paa
15 og 13 c. 1.) Ved ny maaling i 1845-46 kom tonnagen for de flestes vedkommende
betydelig op, og resultatet derav er benyttet i ovenstaaende liste for 1844.
Med hensyn til navnene kan man ikke undgaa at lægge merke til i hvilken utstrækning den
„klassiske” navneskik endnu blomstret: Neptunus, Apollo, Penelope, Bellona, Juno,
Ambrosia, Helios, Ceres, Phønix, Mercurius, Diana --- fjerdeparten av flaaten
bærer disse klassiske navne, mest de større fartøier, mens de smaa bevæger
sig indenfor
kredsen av familiens
kjære damer og haabet om vinding og lykke: Magnaterne i staden, med lærdomstemplet
i midten, og
smaafolket i utkanterme, flittig og velbjerget og fremadstræbende.
III. 1854:
Skib Immanuel, 217.1/2
c.1. C. H. Blom H. Resch
„ Apollo, 147.1/2
c.1. „ G. van Deürs
Brig Grev Bernstorff, 135 c.1. E.
W. Lieungh E.
W. Lieungh
Skib Maren Dorothea, 131 c.l. O.
Barnholdt H. C. Andersen
„ Fama, 130.1/2 c.1. Hans Houen C. C. Holm
„ Colonist, 119 c.1. Fr.
Lagaard Fr. Lagaard
„ Emerentia,119 c.l. C. F. Barnholdt C. F. Barnholdt
Brig Penelope, 118.1/2
c.1. S. Munks enke A. F. Baar
„ Njord,115.1/2 c.1. H. Houen B. H. Adtzlew
Skib Bedre Tider, 112
c.1. L. Ludvigsen L M. Ludvigsen
„ Activ,” 108 c.1. J. Vauvert Th. Theiste
Brig Mercurins, 95
c.1. H. Houen H. Ludvigsen
„ Frithjof, 90 c.1. H. I. Skanke J. Stenersen
„ Johanne Margrethe, 88.1/2 c.l. H. Hansen O. M. Gundersen
„ Juno, 87 c.l. S.
Torbiørnsen Ths. Offenberg
„ Echo, 82.1/2 c.l. L. Ludvigsen Fr.
Stribolt
„ Annette,
76 c.1. „
„ FredrikWilhelm IV, 75.1/2 c.c. „ I.
C. Ludvigsen
„ Thilda, 67 c.l. S. Munks enke P. Erichsen
„ Anne Margretha, 71 c.1. J.
Vauvert
Brig Familien, 71 c.1. J.
Schaaning O. Viersen
Skonnert Skulda, 69 c.l. S. Torbiørnsen N.
Isachsen
Brig Henriette, 67 c.l. H.
Houen Ths. Hansen
„ Cristoval Colon, 67 c.1. S. Munks enke P.
Erichsen
„ Wilhelmine,
59.1/2 c.1. J.
Vauvert
Skonnert Lyna, 52 c.1. S. Torbiørnsen P. A.
Christensen
Brig Axel og Valborg, 45.1/2 c.1. A.
Bomhoft A. Bomhoff
Skonnert Hermoder, 43.1/2
c.1. C. H. Blom P. Nielsen
„ Prøven,
42 c.1. Isak Moe Jens Moe
„ Activ, 40 c.1. C. H. Blom R. Aalborg
Galeas Havfruen, 22.1/2
c.1. H. Loss
Skonnert Henriette Wilhelmine, 17 c.l. O. Virik O.
Virik
Jagt Det gode Haab,
14 c.l. P. Næss P.
Næss
Anne
Elise, 13 c.l. Ole Tangen O. Tangen
Skonnert Væddeløberen,11 c.l. R.
A. Olsen Kn. Nielsen
Jagt Gurlne Berthine, 11
c.1. A.
Skredsholt A. Skredsholt
„ Baldur,
10.1/2 c.1. J. Vauvert E. Stribolt
„ Den gode Lykke, 9.1/2 c.1. H. A. Ekornrød A.
Ekornrød
„ Skiens
Paket, 9.1/2 c.1. P. H. Hansen P. H. Hansen
„ Zephyr, 8 c.l. H.
A. Ekornrød M. Ekornrød
„ Søblomsten,
6 c.1. H. C. Hansen
Dæksbaat Christine, 3.1/2 c.1. N. Fredriksen N. Fredriksen
„ Phønix, 3 c.l. O. N. Fredriksen O.
N. Fredriksen Dampskib Martel1o, 15.1/2 c.1.
I denne
fortegnelse savnes for det første Baron
Holberg; som var bygget i Skien 1814 og i
et halvt aarhundrede hadde indtaget plassen som det stolteste fartøi
i Skiensfjorden
(bortset fra de faa aar, da Nome gjorde det rangen stridig). Det var solgt til
Drammen og gjorde senere havari ved Feiesten
paa Jæderen. Endvidere var av de her opregnede fartnier Havfruen forlist ved
Jylland og Annette ved
England, samt følgende 4 solgt: Anne Margrethe
til Sandefjord, Wilhelmine til Tønsberg, Stiblomsten til
Larvik og Martello til Brevik. Der
blir saaledes tilbake en effektiv styrke paa 38 fartøier, derav 7 skibe, 17 brigger og 7 skonnerter. Den
paa vestkysten yndede jagtform optræder her for første gang i større antal
(8); ellers var det mest dansker og
vestlændinger som fremviste denne type. --- Det fremmedklingende Fredrik Wilhelm IV var kjøpt i Amsterdam og hadde altsaa navnet med sig
derfra.
![]() |
------------------------------------------
Billedet
av utførsel og indførsel kan fremdeles gives uavbrutt 1829-37, men derefter
kun i enkelte glimt.
Den første gik i det gamle spor: trælast noget over et snes tusen læster
(med en record
paa 32,563.1/2 i
1836); jern synkende fra 5314 skp. i 182, til 3653 skp. i 1837; og saa de mindre artikler: brunesten
(et enkelt aar 92,000), ben (optil 40,000 pd.), hvit bergmose,
karve (indtil 10 td.), eneboer, ekebark, fuglevildt, østers (12 td.), hester (indtil 9 stykker) --- det er det hele!
--- Av indførte varer som stenkul og salt gik der jo litt ut igjen, ellers er det jo væsentlig
indenlandsk omsætning. Trælasten gik som for til England, Nordfrankrig og Danmark, jernet
fremdeles stadig til sidstnævnte land. --- Skind
forekommer ikke længer
paa listen, hvis
fattigdom er iøinefaldende.
Saa meget
rikere og interessantere er indførselslisten, for her er der en vedvarende
stigning, som tyder paa en tilsvarende virksomhet og forbruksevne. Kornindførselen holdt sig paa det traditionelle standpunkt, ca. 37,000 td. om aaret, men saa er der en næsten
voldsom opgang
paa en række
andre næringsmidler: kaffe indtil 155,137 pd. (med tilsvarende indførsel av 125 „kaffemøller”, som de endnu
kaldtes); the 3,048 pd.; sukker 114,874 pd.; sirup 26,447 pd. ; kjød 71,668 pd.; flesk 28,713
pd.; smør 70,606 pd.; ost 14,267 pd.
--- Foruten disse
hovedartikier er der en hel del finere saker, hvis mangfoldighet og mængder
minder om opgangstiden
i Fredrik V's og Christian VII's dage: grønsaker 10,809 pd., oranger 4,364 stykker, risengryn 20,013 pd., rosiner 4,306 pd., honning 3,883 pd., fiken 1,071 pd., mandler 1,019 pd., svisker 1,480 pd., corinter 167 pd., coriander 596 pd. --- og som motvegt til al denne nydelse
en gammel bekjendt:
70 krukker surbrøndvand.
Den gamle
velkjendte tobaksindustri blev betjent med optil 103,447 pd. tobaksblade, 462 pd. kridtpiper, 303 pd.
cigarer og 161 pd. snus. Herav blev da en betydelig mængde
igjen utført, likesom
av druebrændevin (23,821 potter), salt (6901 td.) og stenkul (1042 td.). lndførsel av tjære (209 td.), hamp, tougverk, jernankere og kjettinger peker ganske
bestemt paa det tiltagende skibsbyggeri; men der blev ogsaa indført
adskillig stangjern, støpegods, gryter m. m., til
en indenlandsk omsætning ved siden av Fossum verks utførsel til Danmark. Det maa erindres at alle
disse opgaver er hentet fra recordaar og gjælder hele fjorden, ikke bare Skien. ---
I 1844 ser man at der av kjøbmænd i
Skien skibedes adskillig jern, saaledes av D. Cappelen 320 skp. støpegods til
Bergen og 95 skp. til Kristiania; C. H. Blom sendte til England 7 skp.
kobbermalm fra øvre Telemarken. Av brændevin gik 7650 p. til Bergen, og av linfrø 74.1/2 td. til Kra. (fra 6 exportører i Skien). Endvidere tjæret tougverk (4600 pd.) til Kragerø fra C. H. Blom
og litt tjære og bek til Arendal, Brevik og Danmark, saalelær til Bergen, vadmel til Kragerø.
Sagbrnkseierne
var i 1850: C. H. Blom (samt 2 nyanskaffede cirkelsager),
Søren Munks
enke 2, Ludvig Ludvigsen 2, Christopher
Myhre 4, Christian Blom 2, Mathiesens
enke 2, Johan Vauvert 2, Hans
Cappelens enke 4, Jacob Muller 2, D. Cappelen 2, Jørgen Thomsen og D. Cappelen 2. Avgiften
til staten (ifølge kgl. resol. av 20/10-50) var 106 spd. 40 sk. --- Samme aar blev ingen
brændevinsavgift betalt, og det foregaaende aar blev eierinden av apoteket dømt
for ulovlig destillation: mulkt 15 spd., statskassen 41 spd. og værdien
av de benyttede
redskaper 10 spd. til deling mellem Skiens fattigkasse og anmelderen, politibetjent
T. Pedersen.